RSS

Jeg gidder ikke leve uten deg

Christelle Ravneberget: Jeg gidder ikke leve uten deg, 168 sider

Bartenderen Annabel og musikeren Christian treffer hverandre ute på byen en fuktig kveld. De finner tonen umiddelbart, blir fullstendig oppslukt av hverandre, men klarer verken å være sammen eller uten hverandre. Kjærlighetsforholdet deres er som en følelsesmessig berg- og dalbane, og ikke videre sunt for noen av dem. Hver gang Annabel ser ut til å karre seg videre uten ham, dukker han opp og hun slipper alt hun har i hendene for å bli med ham.

Jeg greier ikke å la være å tenke at dette er en brun og psykedelisk versjon av Fifty Shades. Mest på grunn av navnene, men også det destruktive forholdet hvor den ene ser ut til å dominere forholdet. Ikke sjelden den mannlige parten. Også her er det Christian som setter føringen; Han har samboer og en datter han ikke vil forlate, mens Annabel må nøye seg med smulene. Men hun har likevel en slags makt over ham, da han ikke kan leve uten henne.

Forfatteren har selv sagt at hun har latt seg inspirere av eget liv, og beskriver boka som "sex, dop og rock n` roll". Alle tre er noe vi finner mye av i denne historien. Mye av handlingen foregår inne i Annabel, som har oppturer og nedturer. Sistnevnte er det spesielt mange av. Språket er pulserende og gjenspeiler mye av kaoset, tankene og følelsene i Annabel (med og uten rus), noe som gir boka en annerledes vri. Språket kan kan kanskje bli for distraherende for noen, men jeg likte det og synes det styrker historien.

Jeg gidder ikke leve uten deg er forfatterens debutbok, så vi kan nok vente oss mer fra henne.

Anbefales.

4 kommentarer:

Ellikken sa...

For en vond tittel.

annkolaas sa...

Absolutt. Selvsagt derfor den vekket interessen min. :)

Mari sa...

Jeg er nok noe skrudd :P I mine øyne er det en patetisk tittel, som frem til teksten eventuelt motbeviser det, sier en del om personen som står for ytringen.

Det er ikke så lenge siden jeg leste en negativ omtale av denne boken, men nå kjenner jeg at interessen er der igjen. Det er faktisk aller mest det du skriver om bruken av språket som et virkemiddel her som det frister å prøve seg på.

annkolaas sa...

Hehe, ser hva du mener, Mari, men jeg er jo en sucker etter elendighet. Prøv, jeg tror du vil like den.