RSS

Engelke Revold

Eg hadde så smått begynt å lese lyrikk då eg gjekk på ungdomsskulen, men det var ikkje før eg begynte på vidaregåande at interessa verkeleg tok meg. Det gjekk mest i Inger Hagerup, Emily Dickinson og litt Haldis Moren Vesaas. Som dykk ser, har eg ei forkjærleik for poetiske kvinner. Ei skulevenninne introduserte meg så for ein lyrikar eg aldri har klart å gløyme; Engelke Revold. Ho skriv dei vakraste, tristaste, mest grusomme og tragiske dikt. Heilt på høgde med dei tidlegare nemnde her.

Kven er så denne Engelke Revold? Det har vist seg å vere ei særs vanskeleg oppgåve å finne ut av. Det finst ikkje eit fnugg av informasjon av ho på verdsveven! Eg har snusa meg fram til at ho er norsk (eg trudde lenge ho var dansk), diktsamlingane hennar blei gitt ut av Aschehoug og fleire av dei blei sensurerte. Kvifor?? Mora til venninna mi har fortalt at Engelke Revold visstnok sat i kvinnefengselet, og at det var der ho skreiv alle desse livsgripande dikta sine. Kanskje ikkje rart lyrikken hennar er fengslande? Eh, kunne ikkje dy meg...

Kvifor ho sat i fengsel veit eg ikkje, men eg trur ho har gjort noko grusomt. Noko som tydelegvis har ført til to ubeskriveleg vakre diktsamlingar. Ikkje at eg oppmodar til grusomme handlingar av den grunn altså. Denne veka har eg vore så heldig å få tak i desse to diktsamlingane (kan hende ho har skrive fleire?) frå to forskjellige antikvariat i Noreg:

Engelke Revold: Flukten fra paradiset, Aschehoug 1969
Engelke Revold: Sanger fra et bål, Aschehoug 1970

Nokre av favorittane mine

Du trodde jeg var så varm

Du trodde jeg var så varm
at jeg trygt kunne fryse,
så sterk
at jeg trygt kunne knuses,
så levende
at du trygt
kunne ta mitt liv.


----------

Er mine fingre blitt et bur

Er mine fingre blitt et bur
rundt ditt hjerte?

- men du trengte deg engang inn
og ba mine hender
skjerme deg...


----------

Dråper samlet seg

Dråper samlet seg
tunge som kloder
silke gled, falt
grovt sukker rispet
gjennom ru årer,
honning smeltet i solen

da du la hånden
over min bare arm


----------

Hendene dine

Hendene dine
er ikke lenger bare dine.

Hendene dine
er et rom
av stort lys
en verden av utålmodighet.

Jeg bor i dem.
Og når du er borte
legger jeg ansiktet mot dem
og gjemmer meg der.


----------

I går var jeg ond

I går var jeg ond
for å beskytte meg mot en kjærlighet
som ikke var av mitt vesen.

Da du - for å få mere makt -
åpnet en av dine årer
og lot en strime over bordet
ubønnhørlig dryppe mot gulvet -

da trakk jeg på skuldrene
og lekte med fire fingre
i strømmen av den hvite duken.


----------

Vær ikke redd

Vær ikke redd
for vekten av min kjærlighet.
Den skal ikke hvile på deg
men bli båret
i spennet mellom
min lengsel
og min ensomhet.

Og jeg bygget en bro
mellom våre to kyster
skapte jeg den ikke
for å løpe over
til den andre bredden
- men for å tilbe
lysets spill og de mørke
skyggene over et byggverk.


----------

En drøm om flukten frem

I tomme gater lette jeg
mens jeg løp, - ropte jeg
når jeg stanset...
Urolig visste jeg Ham her,
som måtte løse gåtene,
finne sannhetens balanse,
bære våre byrder...
Noen var kommet - noen pustet
som efter et langt løp.
Alt ventet - til jeg langsomt forsto
at han var
Meg selv.


---------- Eit lite utvalg frå ei rik kjelde. Er dei ikkje nydelege?

Veit du noko om Engelke Revold?

9 kommentarer:

Alt godt sa...

For nokre fantasiske dikt! Eg ville prøvd å spora opp nokon som jobba i Aschehoug på den tida i lyrikkredaksjonen. Dei har sikkert meir info, og dei samla på avisutklipp og slikt. Kanskje ein idé å tipse Magasinet? ;-)

annkolaas sa...

Ja, dei er heilt eineståande! Hehe, Magasinet. Pga artikkelen frå Bernt-Jakob? Han er faktisk broren til venninna mi. Vi er naboar. Kanskje eg skal tipse han?

Alt godt sa...

Soleklart. Dette må vere ei sak for han. Fengsel, romantikar, kvinne, ukjent. Nydeleg ville det bli.

Anonym sa...

Engelke Revold er nevnt i Torill Brekkes biografi om sin far, "Paal Brekke, en kunstner, et liv": "...der de leier et hus sammen med Reidar og Engelke Revold. Et sted for kunstnere, har de hørt...". Hun er også nevnt et par steder i indeksen i boka. Har ikke boka selv, men fant dette ved å søke etter henne i nb.no

annkolaas sa...

Oj, spennende! Dette må jeg sjekke opp. Takk for tipset:)

Anonym sa...

... og hvis du finner ut noe mer om henne, fortell om det. Jeg skal følge med på bloggen din.
PS: Det ser ikke ut som om hun ga ut mer enn disse to bøkene du nevner, finner i hvert fall ikke mer i nasjonalbibliotekets database

Sesselja sa...

Det står litt om henne i wikipeidia-biografien om Reidar Revold. I følge den artikkelen stjal Reidar en rekke Munch-malerier på 1960-tallet:

"Hans fraseparerte hustru, Engelke Revold tilsto å ha videresolgt tresnittene «De ensomme» og «Kvinnen på tre aker», men i god tro. (...) Revold sa at ektefellen ikke visste noe, hennes straffesak startet i februar 1969. Hun ble idømt åtte måneder i Bredveit kvinnefengsel og 80 000 kroner for tilbakebetaling. (...) Engelke Revold utga i 1969 boken Flukten fra paradiset... på Aschehoug, samt diktsamlingen Stemmer fra et bål i desember 1970. Ingen av disse bøkene har sammenheng med rettssaken og fengslingen."

http://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Revold

annkolaas sa...

Heh, jeg ser at jeg har glemt å spore opp noe som helst av de tidligere tipsene, men nå fikk jeg blod på tann. Munch-malerier og greier. Takk, Sesselja!

Sesselja sa...

Hehe, jeg synes dama virket mer spennende enn diktene (ja, det var dette med meg og dikt, da), så jeg ga meg i kast med litt leting heller enn lesing.