RSS

Årets siste bok


Nick Hornby: Slam, 266 sider

Årets siste bok ble mitt første møte med Nick Hornby. Hornby er kjent for å ha skrevet bla High Fidelity, Tribunefeber og Gutter er gutter - alle filmatiserte, så det var på tide jeg ble nærmere kjent med denne forfatteren. Dog visste jeg ikke at Slam er en ungdomsbok. Jeg leste ikke så mye på coveret denne gangen, og regnet med det var en av de mange Hornby-bøkene lesesirkel-venninnene mine stadig anbefaler. De mener nemlig at jeg og Hornby er som skapt for hverandre. Litterært altså.

Attenåringen Sam ser seg tilbake og forteller hvordan det var å bli far som sekstenåring. Han er en helt vanlig femtenåring, liker å skate som sitt store forbilde Tony Hawk, og lever ungdommens glade dager hjemme på rommet sitt. Helt til moren hans ser seg lei av sofasliting og overtaler ham til å treffe venninnens datter, Alicia. Og så skjer saker og ting raskere enn alle involverte er klar over.

Det skjedde for et par år siden, dette med at alt gikk greit, og det vil si at jeg var femten, nesten seksten. Og jeg vil nødig høres stakkarslig ut, og jeg er ikke ute etter at dere skal syns synd på meg, men denne følelsen av at livet mitt var OK, var noe helt nytt. Det var noe jeg aldri hadde følt før, og jeg har egentlig ikke følt det siden heller.

Slam minner meg om filmer av typen "Hjelp, jeg er gravid" (bortsett fra at dette ikke er en pissedårlig film, men en passe god bok - og mannen er byttet ut med en guttunge), der typen får panikk og opplever å miste kontrollen. Sam blir flere ganger slynget inn i fremtiden, og opplever ulike scenarier sammen med barnet sitt. Hornby har et friskt og treffende språk, og det er en morsom og underholdende bok. Likevel følte jeg meg litt eldre enn målgruppen, og ser frem til neste bok - for de litt mer voksne.

Hornby gav mersmak. Nå skal jeg forberede årets siste utskeielse (nå snakker jeg om mat, altså). Ute er det full storm.

Godt, nytt år alle sammen!

5 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg leste nettopp ferdig Tribunefeber, og den bør man bare lese hvis man er over gjennomsnittlig interessert i fotball. Aller helst bør man ha et lidenskapelig forhold til Arsenal. Hvis ikke føles det litt som å finlese tippekupongen. Men High Fidelity og Gutter er gutter er morsomme. Spesielt den første!

annkolaas sa...

Jeg hater fotball, og nektet til og med å se filmen en gang i tiden, så jeg skal holde meg unna den boken. De to andre har jeg imidlertid sett, likt og vil gjerne lese. Men tenker jeg begynner med en bok jeg ikke har sett filmatisert først. Den med de som møtes på toppen av en bygning, eller hva det nå er, den vil jeg lese først;)

Anonym sa...

Må bare inn og si at du må lese High Fidelity også, den er flott. Skikkelig flott. :)

Godt nyttår!

annkolaas sa...

Det skal jeg. Er heldigvis lenge siden jeg så filmen nå, så jeg er klar!

Silje sa...

A long way down heter den vel. Den likte jeg ikke så godt, men vil anbefale How to be good i tillegg til de allerede nevnte.