RSS

Orkideens hemmelighet

Lucinda Riley: Orkideens hemmelighet, 520 sider. Oversatt av Elisabeth Sætvedt

Pageturner-alarm!

Jeg er superfan av eventyrlige bøker a`la Kate Morton og Diane Setterfield, og kaster meg gjerne over bøker som inneholder følgende obligatoriske ingredienser:

- gamle herregårder med storslagne hager
- hemmeligheter
- krig
- forbudt kjærlighet
- "uekte" barn
- tvillinger

Er det da noe jeg har glemt? Det er riktignok ikke tvillinger i denne romanen, men den funker fint likevel. Jeg kan ikke påstå at Orkideens hemmelighet er i helt samme nivå som de to andre nevnte forfatterne, men jeg ble fullstendig forgapt og brukte ikke mange dagene på å lese ferdig. Hør bare her:

Tragiske omstendigheter gjør at den verdensberømte pianisten Julia Forrester vender tilbake til Wharton park, hvor hun tilbrakte mye tid som barn. Her treffer hun arvingen Kit Crawford og varme følelser oppstår. Funnet av en gammel dagbok avslører godt skjulte hemmeligheter, noe som fører til at boken hopper flere år tilbake i tid og lar oss få høre historien til godsets forrige eier, Harry Crawford. Når krigen bryter ut, må Harry reise fra godset og kjempe for landet sitt. Han blir borte i mer enn fire år, og opplever noe som skal komme til å få alvorlige konsekvenser også for neste generasjon.

Kort sagt. Her skjer det nemlig så mye at det kan bli vanskelig å henge med. Nesten. Boken er proppfull av historie, kjærlighet, følelser, hemmeligheter og skjebnesvangre hendelser. Det blir nesten for mye av det gode. Her er kjærligheten beyond fantastisk, elskoven ømmere enn ømmest og hemmelighetene kan vekke de døde. Men det er alt annet enn kjedelig. Jeg drømte meg fullstendig bort, og til tross for klisjeer og ensidige personligheter; jeg kaster meg glatt over Rileys neste roman, Jenta på klippen - og forventer intet mindre enn heseblesende underholdning.

Anbefales.




4 kommentarer:

ellikken sa...

Heheh... Amen, sis!

Elin sa...

Jeg har ikke lest denne, men hører på Jenta på klippen på lydbok nå. Den er av samme forfatteren:)

Siljeblomst sa...

Herlig! Jeg er veldig glad i Morton sine bøker, Den 13. fortelllingen av Diane Setterfield og Fortellingen i Fiolinen av Natasha solomons, så da regner jeg med at jeg kommer til å falle pladask for denne her også;-) Glad for at jeg har den i hylla! Tusen takk for fin omtale.

Mari sa...

Ja, denne boken må jeg tydeligvis lese :) Jeg syntes Morton og Setterfield er knakende gode fortellere og da er det vel ikke noe å lure på? Flott omtale.

Jeg fikk lyst til å tipse deg om andre bøker hvor jeg føler at forfatteren har en lignende, meget god fortellerstemme:
Brødrene Sisters av Patrick deWitt Mørk Engel av Laini Taylor
Vindens navn av Patrick Rothfuss

Både Rothfuss og Taylor har meget godt språk. Det er ikke sikkert det er sjangre du leser så mye av, men historiene som fortelles er så gode at jeg vil anbefale disse bøkene uansett.