RSS

KRØ

Didrik Morits Hallstrøm: KRØ, 216 sider

Jeg prøver å strekke meg ut i senga, men får ikke plass. Prøver å dra dynen over meg, men den er ikke der. Jeg kaver i mørket. Jeg er iskald. Jeg begraver armen i noe fuktig og iskladt. Får det i munnen. I øynene, overalt. Jord.

Krø er øya Adam opprinnelig kommer fra. Han er tidligere narkoman og har startet et nytt og bedre liv i Oslo sammen med kjæresten Ylva og hennes kreftsyke sønn Dennis. Adam er 3D-animatør, og arbeider for tiden med å utvikle et dataspill, WhiteWorld,  som etterhvert blir så reelt at han får problemer med å skille fantasi og virkelighet. En dag får han et brev fra bestefaren, som ligger for døden på Krø. Adam reiser til Krø og oppdager snart at øya er full av mørke hemmeligheter som han må nøste opp i. Hva skjuler den låste døren i kjelleren? Hvem er den lille jenta som dukker opp overalt, og hvordan greier den mystiske skikkelsen å komme seg inn i WhiteWorld?

Krø blir frontet som en grøsser, noe som nok ødela litt for leseopplevelsen min. Jeg ble i alle fall veldig oppsatt på å bli skremt, noe som ikke skjedde. Før på slutten. Ikke at det heller var så skremmende, men det samlet en del, for meg, løse tråder og gjorde historien komplett. Jeg var så bestemt på ikke å lese noe om boka før jeg var ferdig med den, noe jeg angrer litt på, for jeg ser at flere enn meg har hengt seg opp i at den ikke er nifsere. Hadde jeg vært litt mer obs på nettopp dette, hadde jeg kanskje "satt litt mer pris" på boka underveis. Nå høres det ut som om jeg ikke synes boka er noe særlig før mot slutten, men det er ikke det jeg mener. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg forsøker å si, men det er en god bok altså. Det tok meg bare litt lang tid å innse det.

KRØ har en stillferdig og gjennomtrengende måte å infiltrere frykten på, sånn at når jeg først innser det så sitter redselen så dypt at det skal mye til for å komme seg opp fra avgrunnen. Når det er sagt, spiller historien på flere strenger. Det er trist og sårbart, men også håp å skimte.

Anbefales.

Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar.



5 kommentarer:

Tine sa...

Du får veldig godt frem den forvirringen også jeg følte da jeg leste boken. Jeg hadde lest noen gode omtaler om den på forhånd, noen som syntes den var skummel. Jeg ventet på det skumle til siste side :)

Anita Ness sa...

Jeg forventet aldri at den skulle bli så skummel, -nygotiske grøssere, eller gotiske grøssere er sjelden det- men de er ofte litt småekle, krypende creepy, og den stemningen synes jeg forfatteren av Krø greide å skape. I tillegg til at boka var velskrevet.. Jeg likte den veldig godt.:)

Elin sa...

En bok jeg ikke har hørt om tidligere. En sanger jeg heller ikke har lest så mye av. Kanskje jeg skal prøve denne her en gang. Takk for fin anmeldelse og tips. Ha en fortsatt fin romjulstid :)

annkolaas sa...

Jeg har trolig ikke nok kunnskap om nygotiske grøssere, men er absolutt obs på det til en evt neste bok i samme sjanger. Men boka var god, den. En fin romjulstid ønskes deg også, Elin!

Ina sa...

Denne har jeg i ventebunken og den skal selvfølgelig leses:) Leser bøkene i kronologisk rekkefølge som de kommer i hus:) Ha en fin romjulstid videre:)