Sarah Waters: Gjestene, 521 sider. Oversatt av Hilde Lyng
London, 1922: I en villa i et av byens bedre strøk bor fru Wray og hennes ugifte datter Frances. Fru Wray er enke, og mistet både ektemannen og begge sønnene i krigen. For å klare utgiftene har de sett seg nødt til å si opp tjenerstaben og ta inn leieboere, eller "gjester" i andre etasje. Gjestene er et ungt og relativt nygift ektepar, Lilian og Leonard Barber. Leonard arbeider innen forsikring og er borte store deler av dagen. Lilian er hjemmeværende og tilbringer mye tid inne på værelset deres. En formiddag kommer hun ned på kjøkkenet og spør om å få tappe seg et varmt bad, og vennskapet mellom Frances og Lilian begynner smått å utvikle seg.
De som kjenner til Waters forfatterskap vet kanskje at hun har en doktorgrad i historisk lesbisk litteratur. Jeg røper derfor neppe så altfor mye når når jeg avslører at de to kvinnene innleder et kjærlighetsforhold. Begjæret og frustrasjonen øker i takt med hverandre, og den forbudte kjærligheten fører dem ut i en fatal hendelse som endrer alt.
Jeg blir stadig forbløffet over hvor misledende sitater på bokomslag kan være. Eller kanskje rettere sagt, hvor forskjellig lesere kan oppfatte samme bok. Utenpå dette omslaget står det "En roman som vil holde deg søvnløs i tre netter på rad." Jeg tenkte av den grunn naturligvis at denne boken ville være skummel, eller i alle fall handle om noe så grøssende at nattesøvnen min ble truet. Noe den ikke ble. Men det er likefullt en god bok. Dog altfor lang. Boken kunne ha vært halvparten så lang og likevel fått med hovedplottet. Vi aner at det er noe mellom Frances og Lilian, men må vente i nesten 200 sider før de tar motet til seg. Jeg skjønner at spenning skal samles, intensitet skal økes, men kutt huslige gjøremål og kom til saken. Den klaustrofobiske atmosfæren, skarpe observasjoner og et svært godt språk er med på å løfte leseropplevelsen.
Anbefales (for den tålmodige leseren).
Leseeksemplar fra Tiden Norsk Forlag.
3 kommentarer:
Jeg har lest flere av Sarah Waters bøker, og husker jeg ble overrasket første gang over det klart lesbiske temaet :) Jeg er ingen tålmodig leser, og er helt enig med deg, at det gjelder å komme til saken. Takk for super omtale av en forfatter som en ikke hører så mye om.
Takk for det! Dette er mitt første møte med forfatteren. Er de andre bøkene gode? Og kanskje litt kortere? )
Jeg har The Little stranger som er på 500 tettpakkede sider og Smaken av fløyel som er 100 sider kortere. Det er en stund siden jeg leste dem, men husker at det var helt ok lesning.
Legg inn en kommentar