RSS

Bryllup og begravelser

Jens M. Johansson: Bryllup og begravelser, 487 sider

Jeg fikk konstatert høyt blodtrykk da jeg var tjueåtte år. Jeg har arvet hjertet til faren min. Han døde da han var førtiåtte. Det er snart tjue år siden. Så lenge har jeg levd i denne sorgen. Det er som et stort mørke ligger over livet mitt. s. 9

Faren til Jens får hjerteinfarkt og dør før han rekker å fylle femti. Jens er bare tjueto år. Nesten tjue år senere får moren hans et illebefinnende. Hun overlever, men hukommelsen hennes er rammet og minnene viskes gradvis ut. Uten minner er vi ingenting, og Jens begynner å skrive ned minnene. Vi blir tatt med tilbake til da Jens, mor og fra var en lykkelig familie. Jens er tre år gammel når faren flytter ut og reiser tilbake til Sverige. Jens er igjen hos mor i Norge. Savnet etter faren er stort, både før og etter døden.

At han skrev navnet mitt som noe av det siste han gjorde, det finnes en trøst der et sted, gjør det ikke? At han hadde tatt i de hanskene og lagt dem i konvolutten og tenkt på meg. Han må ha tenkt på meg da han la den i postkassen, jeg må ha vært i hodet hans da. s. 26

Det er ikke til å unngå at romanen blir sammenlignet med Knausgård, selvbiografisk som den er. Men der Knausgård tør, tier åpenbart Johansson. Jeg leser at flere savner mer demoner, at historien blir for platt uten dritten, men jeg er ikke enig. Det kunne helt klart gjort seg med mer snusk, men til hvilken pris? Knausgård hadde kanskje mindre å miste, i alle fall kan det virke sånn på leseren. Johansson virker å ha et mer sammenblandet familiebånd og følgelig mer å tape. Kanskje. Det blir bare spekulasjoner. Men i stedet for stadig å lete etter et opprør, leser jeg romanen som en oppvekstroman, en hyllest til livet med dets opp- og nedturer. Slekten er verst, men en trenger ikke alltid å utbrodere det for å oppnå god litteratur.

Savnet etter faren ligger som et bakteppe gjennom hele boken. Jens arver det høye blodtrykket, og redselen for selv å falle om gjennomsyrer alt han tar seg til. Hver gang han føler seg sliten eller uvel kommer angsten snikende. Minnene fra barndommen er utgangspunktet for romanen, men hendelser underveis utgjør like mye for handlingen, forståelsen av hva som ligger bak, hva som kommer etter.

Som flere av de siste bøkene jeg har lest, var det Bjørg som tipset om denne. Denne var også en av de nominerte til Bokbloggerprisen 2013, og nå gjentar jeg meg litt, men nok en gang: Hadde jeg lest denne før nominasjonen, hadde jeg helt klart nominert den. At jeg skulle være så uoppmerksom på disse gode, norske bøkene før jul altså!

Bryllup og begravelser er en veldig fin bok. Anbefales.

Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg: Hvis noen ser meg nå, 240 sider

Mona og Vanja er tvillinger og er sammen hele tiden. Så kommer de i forskjellige klasser på ungdomskolen og sakte begynner livene deres å utvikle seg i hver sin retning. Eneggede til tross, Mona er den utadvente, livlige mens Vanja er mer innesluttet. Hun er skoleflink og en dyktig svømmer. De andre jentene oppfatter henne som prektig, og hun faller gradvis ut av venninnegjengen.

De andre dusjer fremdeles. Hun merker på dem at de har snakket om henne, for de blir stille idet hun kommer ut fra do. Anita og Jorunn sender hverandre et blikk, de ser ikke på Mona, et øyeblikk tenker hun at at kanskje Mona ikke snakket om henne, men så sier hun: Det er lov å ta seg en pause innimellom, vet du, Vanja.

Boken er tredelt, og hver del konsentrerer seg om viktige faser i tvillingenes liv; Når de begynner på ungdomskolen, når de flytter hjemmefra for å studere ved universitetet i Trondheim, og når Vanja er ferdig med turnusen og flytter inn i internatet hos Mona og hennes kompis i Oslo.

Romanen er lettlest, men har et godt språk og en handling som kontinuerlig driver det fremover. Den er fortalt i tredjeperson, men det er Vanjas tanker og følelser vi blir mest kjent med. Boken beskriver jentenes søken etter egen identitet. Utgangspunktet er så å si det samme, de er like både inni og utenpå. Så kommer de i puberteten og de fysiske ulikhetene begynner å bli synlige, målbare. Utfordringene er flere og fører til dramatiske konsekvenser. Hvordan de hele tiden sammenlignes, måler seg selv i den andre. Vanja er flink og pliktoppfyllende, Mona er populær og livlig. For hverandre er det aldri nok, søstera er alltid bedre. Folk blir like overrasket over likheten, som de blir av ulikhetene: "Du er høyere enn søstra di." og "Å, herregud, så like dere var nå!" De hater å bli sammenlignet, vil ikke være ett, men to. Innerst inne er adskillelsen likevel smertefull og skremmende.

Jeg kan ikke være Mona, tenker hun, jeg må være meg, Vanja.

Hvis noen ser meg nå er en kjempefin bok, og passer like godt for unge som eldre. Ble du ikke overbevist, har Line og Silje også ytret fine om boken.

Anbefales.

Leksikon om lengsel

Hilde Østby: Leksikon om lengsel, 244 sider

Jeg leste Bjørgs innlegg om hvilke bøker hun nominerte til Bokbloggerprisen, og dro sporenstreks til biblioteket og hamstret. Denne ble liggende lengst, for jeg må innrømme at tittelen og omslaget egentlig ikke så noe særlig spennende ut. Men der tok jeg feil, for denne boka er knallbra!

En quizmaster som hadde sitt eget show på en fransk tv-kanal på 1990-tallet, ble forelsket i en av deltagerne ved første blikk og laget verdens vakreste quiz for å vinne henne. 

Og hva handler så Leksikon om lengsel om? Jo, nå skal du høre. Den fiktive redaktøren Liv Vestby har redigert et encyklopedisk verk for å bevise kjærlighet ved første blikk. Boka er bygget opp med 29 fortellinger fra A til Å, med den hensikt å fortelle hva som egentlig hendte i flere av verdenshistoriens mest kjente historier. Vi får blant annet høre om hvordan (eller rettere sagt hvorfor) salt sjokoladeparfait ble oppfunnet, sannheten om Romeo og Julie, den bibelske kvinnen Onana og hvordan Anne Boleyn fikk Henrik VIII avhengig av kaffe. Innimellom fortellingene får vi redaktørens egne betraktninger og eksperimenter om emnet, noe som setter en ekstra piff på verket.

Tilblivelsen av Botticelis berømte maleri "Venus` fødsel" må omtales i en revidert utgave. Det samme må historien om de to som møtte hverandre under første verdenskrig; den britiske soldaten Bill og den danske sykepleieren Antonia: Ingen av dem kunne hverandres språk, og Bill fridde ved hjelp av en lommeparlør og tegnspråk (ved hjelp av den samme parløren fant Bill senere ut at Antonia ikke egentlig snakket dansk, men var lidenskapelig pinsevenn; hun talte i tunger. Det finnes dessverre ennå ingen skikkelige parlører for tungetale).

Romanen presenterer så mange interessante vinklinger at de, for de fleste av oss, kjente historiene fremstår som nye. Ved hjelp av vitenskapelige metoder forsøker leksikonet å bevise at kjærlighet og lengsel er to sider av samme sak. Jeg innrømmer at det ble en del googling, før jeg innså at det faktisk er rent oppspinn. Hilde Østby ser for seg hvordan det kunne ha vært, og jeg kan ikke la være å tenke på hvilken fryd det må ha vært for læreren å lese stiloppgavene hennes. Østby er utdannet idehistoriker og journalist, og har tidligere arbeidet som forlagsredaktør. Med denne bakgrunnen guider hun leseren gjennom litteraturhistorien, mikser og trikser med fakta og er herlig fantasifull. Leksikon om lengsel er debutboken hennes og jeg er mer enn imponert. Romanen gikk ikke videre til Bokbloggerprisens kortliste, og jeg kan bare anta at det er fordi flere ikke har oppdaget denne perlen.

For en mer utfyllende anmeldelse bør du lese Bjørgs egen omtale av boken, men titt gjerne også innom disse bloggerne: Rose-Marie, Kasiopeiia og Silje.

En svært god bok. Anbefales!

Hvis du lyver

Thomas Marco Blatt: Hvis du lyver, 143 sider

Alle tror at 12 år gamle Klara er forelsket i Mathias. Klara er forelsket, men det er ikke i Mathias. Mathias er bestevennen hennes. Hun er forelsket i Sofie. Sofie, som er to år eldre og nærmeste nabo. Sofie har mørke klær, langt, rødt hår og bryr seg ikke om hva andre mener.

Storesøstera til Mie er sammen med Tommy. Anja i B-klassen er sammen med Even. Camilla og Ulrik i klassen er sammen. Klara kjenner ingen jenter som er forelsket i ei jente.

Boken tar for seg forventninger knyttet til det å være begynnende tenåring. Ung og usikker med press fra alle kanter. Klara er fascinert av Sofie, som ikke er redd for å skille seg ut. Alle rundt Klara ser ut til å passe inn. Jeg liker konseptet. Vi trenger flere såkalte skeive bøker. Men jeg synes det mangler noe.Vi kommer aldri under huden på Klara. Eller Sofie. Språket er veldig enkelt, ikke nødvendigvis dårlig, men det konsentrerer seg mest om det vi kan se.

Hånda hennes kommer borti Klaras hånd. Klara ser opp og møter Sofies blikk. Klara sier ingenting. Sofie sier ingenting. 

Nå er dette en bok for barn og ungdom, men jeg mener likevel en ikke skal undervurdere leseren. Jeg savner mer følelser, hormoner. At det settes ord på denne indre konflikten. Hvis du lyver er en helt grei bok med et viktig tema, og passer nok for barn helt ned i barneskolen.

Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar.