RSS

Slekters gang



Da har jeg omsider snudd siste siden i Herbjørg Wassmos mye omdiskuterte Hundre år. Omsider fordi den var dårlig? Slett ikke! Det er en god bok. Men det gikk periodevis litt sakte i svingene. Jeg kan egentlig ikke påstå at det var fordi boka var kjedelig, for det var den ikke. Kan hende det er fordi boka fikk tankene mine til å vandre, litt mer enn de ofte gjør. Og er det ikke nettopp det bøker vil? Sette tankene våre i sving? Kjenne oss igjen i historien? Relatere et eller annet inn i vårt eget (følelses)liv?

Hundre år handler om tre sterke kvinner i beste Wassmo-stil. Hun skriver om oldemoren Sara Susanne, mormoren Elida og moren Hjørdis. Alle har levd et liv, opplevd motgang og medgang. Alle har hver sin historie å fortelle. I rammefortellingene er det Herbjørg selv som har hovedrollen. Hun er lita jente og gjemmer seg for ham. Hun er født nøyaktig hundre år etter oldemoren, og skriver ned tankene sine i en bok.

Tenk å sette seg ned å skrive historien til sine forfedre. Det en vet har hendt, det en tenker kan ha hendt, og la blyanten fylle ut hullene. Det er så mye jeg skulle ønske jeg visste om mine oldeforeldre og besteforeldre. Hva tenkte for eksempel bestemor da lillebroren hennes ble tatt av bølgene på vei til skolen? Eller da hun som ungjente tok tjeneste på en gård og traff bestefar for første gang? Jeg pleide å sitte på kjøkkenet hos bestemor og høre på hennes fortellinger, men hva hun egentlig følte da det stod på, det kan jeg bare tenke meg til.

Jeg synes det er flott av Herbjørg å hedre kvinnene i familien på denne måten.


Apropos familie: Yngstemann i familien min fyller tre år i dag. Hipp hurra:)

5 kommentarer:

knirk sa...

Gratulerer!

Lena sa...

Tusen takk:)

Beatelill sa...

Gratulerer til minstemann i huset :) Jeg synes også det er fascinerende de fortellingene og historiene som ligger skjult i familien. Dessverre er alle mine besteforeldre døde, kunne tenke meg å snakke med de for å høre deres fortelling om livene deres og deres foreldres liv. Da de var i live var jeg dessverre ikke særlig interessert i slike ting. Kanskje en slik interesse kommer med årene?

Silje sa...

Høres ut som en bok i ekte Wassmo-stil, og derfor verd å lese. Setter den på leselista mi:) Forresten flott innstilling du har til lesing :) Jeg prøver alt jeg kan å påvirke både mann, barn og elever til å lese massevis av bøker! Det gjelder jo bare å finne de rette bøkene,ikke sant? Fin blogg du har også, kommer til å følge den :)Gå gjerne innom min om du vil:) bokormbloggen.blogspot.com

Lena sa...

Beate Lill: Tusen takk for det! Skulle ønske jeg maste litt mer på besteforeldrene mine, men det er ikke alt som er like lett å spør om heller. Foreldene mine gidder jeg ikke mase på lenger, får aldri vite noe likevel;)

Silje: Tusen takk, veldig kjekt å høre!