Alt inkludert

Marit Eikemo: Alt inkludert, 319 sider

Eg elskar, elskar, elskar Marit Eikemo og trur eg med handa på hjartet (men nokolunde tungt, med alle dei fantastiske forfattarane som finst) kan seie at ho er min norske favorittforfattar. Eg har lese og likt fleire av bøkene hennar, men det var ikkje før Samtale ventar at eg verkeleg fekk auga opp for henne. Sistnemnde er ei bok eg framleis tenkjer mykje på. Eg hugsar at eg hadde lese ferdig boka og skulle ut på byen same kvelden. Eg var nesten ikkje i stand til å tenkje på noko anna enn boka, og det er sjeldan folk gidd å høyre om ei bok eit heilt forspel. Anyway. Eg hadde det i alle fall kjekt den kvelden.

Denne boka las eg på flyet til og frå Amsterdam, eg byrja da flyet letta på veg til storbyen og blei ferdig rett før det landa på returen. Eg var "flink" og snakka ikkje om boka i det heile tatt til han eg reiste saman med (mannen min altså), fordi eg veit at han ikkje er særleg fan av å høyre om det eg har lese. Heldigvis har eg ein kollega som meir enn gjerne vil lese bøkene etter meg, så eg får smøre meg med tolmod og vente til ho er ferdig og klar til å diskutere innhaldet. Til da kan eg i alle fall rope ut mi begeistring her. For eg er verkeleg oppglødd (om du ikkje allereie har skjønt det).

Alt inkludert handlar om aleinemora Agnes, som flyttar inn i eit hybelhus saman med den seks år gamle dottera. Dei troppar opp, utan anna bagasje enn kvar sin trillekoffert, klar til å flytte inn i den "delvis møblerte" leilegheita. Det viser seg at leilegheita er heilt tom, så Agnes skaffar seg inventar frå finn.no, og får litt etter litt fylt opp romma.

Eikemo har ei evne til å skildre det trivielle opp på eit høgare nivå. Det blir aldri keisamt, tvert imot er det så observant at det grensar til genialt. Vi har ekteparet Frøydis og Øystein, medisinstudentane, mammabloggaren, forfattaren, organisten og alle som sel eller gir vekk ting på finn.no. Alle er like interessante. Vi ser dei gjennom augo til Agnes, som ser ut til å vere nokså dårleg kjend med korleis ein ter seg i ulike sosiale samanhengar. Ho gløymer stadig å hente dottera heim frå besøk hos naboane, og tenkjer sjeldan på det som for oss andre er heilt elementært. Vi kjenner oss att i mykje av det og kan le høgt av det absurde i kva som opptek folk, mens det på andre sida er sårt å sjå korleis ho ikkje greier å finne seg til rette i desse uskrivne normene.

Vi får ikkje vite noko om Agnes eller dottera. Kvar dei kjem ifrå eller kor dei skal vidare. Det er forbløffande å sjå kor raskt dei blir integrert i det vesle samfunnet, og kor fort dei blir utstøytt dersom dei ikkje oppfyller dei sosiale krava som blir stilt av menneska rundt. "Kva skal vi med kvarandre?" spør Agnes i romanen. Ho kjem flyttande utan noko og blir definert av tinga ho omgir seg med. Først verkar ho nesten eksotisk overfor naboane med sine manglande møblar og reglar, så går det over til å irritere. For å vere med i fellesskapet, må du gjere som fellesskapet.

Eg er som sagt framifrå begeistra.

Anbefalast.

Leseeksemplar frå Samlaget.

Biletet av boka har eg stole frå Gro, som også har blogga om boka. Edit: Gro og Beathe var ikkje like begeistra som eg er. Les omtalane deira for å finne ut kvifor.

Historien om et godt menneske

Birger Emanuelsen: Historien om et godt menneske, 335 sider

Denne romanen har en pangbegynnelse som fenget meg fra første stund: Thomas er kulturjournalist i en av landets største aviser. Når han oppdager at den nye naboen, Flemming, er en poet, overtaler han ham til å la seg portrettere i avisen. Thomas skriver et tosiders stykke og høster mye skryt. Det går ikke lang tid før han får klager på feilsiteringer i stykket, og når han blånekter drar Flemming frem smarttelefonen sin hvor han har lydopptak av hele intervjuet. Thomas må legge seg helt flat når det avsløres at han ikke bare har pyntet på det meste i intervjuet, men også baksnakket sjefen og kollegene.

Og så, for å krone det hele, kom følgende forklaring på hvorfor jeg ønsket å spørre ham om privatlivet:"Jeg vet det er kleint, men redaktøren min elsker de greiene der. Den eneste boka hun har lest, er Fifty Shades of Grey, og jeg tror ikke hun forstod nok til å bli kåt engang." Da denne setningen trillet ut av Flemmings smarttelefon, kunne jeg se at sjefen min foretrakk en muskel i ansiktet. 

Thomas får sparken, noe som gir familien en gyllen sjanse til endelig å flytte hjem til barndomsbygda. Vi forstår at dette er noe Thomas egentlig ikke har lyst til, men siden han har brukt jobben som unnskyldning overfor kona har han ikke lenger noe å gjemme seg bak. I hjembygda blir Thomas konfrontert med spøkelser fra fortiden. Persongalleriet utvides og lar oss komme nærmere inn på barndomsvenner, hvilket inntrykk Thomas har av dem og hvordan de oppfatter Thomas. Sistnevnte er spesielt interessant og åpner for flere ulike tolkninger. Hvem er egentlig Thomas? Han har utvilsomt et ønske om å bli oppfattet som et godt menneske, men grensen mellom det skrevne ord og levd liv ser ut til å flyte over i hverandre.

Historien om et godt menneske er en svært god bok. Det må sies at partiene om barndomskompisen Nico ikke fenget meg i like stor grad, men resten av historien er så godt konstruert at det mer enn veier opp for det.

Anbefales.

Tine og Gro har også blogget om boka.

Jeg gidder ikke leve uten deg

Christelle Ravneberget: Jeg gidder ikke leve uten deg, 168 sider

Bartenderen Annabel og musikeren Christian treffer hverandre ute på byen en fuktig kveld. De finner tonen umiddelbart, blir fullstendig oppslukt av hverandre, men klarer verken å være sammen eller uten hverandre. Kjærlighetsforholdet deres er som en følelsesmessig berg- og dalbane, og ikke videre sunt for noen av dem. Hver gang Annabel ser ut til å karre seg videre uten ham, dukker han opp og hun slipper alt hun har i hendene for å bli med ham.

Jeg greier ikke å la være å tenke at dette er en brun og psykedelisk versjon av Fifty Shades. Mest på grunn av navnene, men også det destruktive forholdet hvor den ene ser ut til å dominere forholdet. Ikke sjelden den mannlige parten. Også her er det Christian som setter føringen; Han har samboer og en datter han ikke vil forlate, mens Annabel må nøye seg med smulene. Men hun har likevel en slags makt over ham, da han ikke kan leve uten henne.

Forfatteren har selv sagt at hun har latt seg inspirere av eget liv, og beskriver boka som "sex, dop og rock n` roll". Alle tre er noe vi finner mye av i denne historien. Mye av handlingen foregår inne i Annabel, som har oppturer og nedturer. Sistnevnte er det spesielt mange av. Språket er pulserende og gjenspeiler mye av kaoset, tankene og følelsene i Annabel (med og uten rus), noe som gir boka en annerledes vri. Språket kan kan kanskje bli for distraherende for noen, men jeg likte det og synes det styrker historien.

Jeg gidder ikke leve uten deg er forfatterens debutbok, så vi kan nok vente oss mer fra henne.

Anbefales.

Fordi jeg elsker deg

Helene Uri: Fordi jeg elsker deg, 152 sider


Kor mykje kan ein tole før ein går ut av eit øydeleggjande forhold? 

16 år gamle Elin treffer Fredrik ein dag ho er i butikken saman med veninna si. Han er kjekk, pen og svært sjarmerande. I løpet av fem minutt har han fått telefonnummeret hennar og første date er sett. Fredrik er nesten for god til å vere sann. Han er flink til å formulere seg, er oppmerksom, tillitsfull og behandler ikkje berre Elin, men mor hennar også, som ei prinsesse. Svigermors draum altså. Elin er lykkeleg, forelska og kan ikkje tru at Fredrik har valt nettopp henne. Ho kan ikkje tenkje seg noko betre enn dette. Så byrjar idyllen så smått å slå sprekkar.  Elin får sms-truslar frå eit ukjend nummer. Ho blir redd og utrygg, men Fredrik stiller villig opp og trøystar. Alltid.


Fredrik har verdens største smil. Han er verdensvant, han vet alltid hva han skal si. Alle som treffer ham, blir betatt. Og nå er han blitt kjæresten til Elin. Tenk at det skulle skje! At hun skulle bli som hovedpersonen i en romantisk film. For det er virkelig slik det føles. Helt til tekstmeldingene fra Bjørn begynner å tikke inn. Og helt til det verst tenkelige skjer.

Etterkvart forstår Elin at det er noko som ikkje stemmer, og ho ender opp med å vere i eit forhold som ikkje er bra for henne. Ho tør ikkje å fortelje til nokon korleis han eigentleg er. Kven skal tru på det? Alle rundt henne synest jo at Fredrik er heilt perfekt. Dessutan var det jo eigentleg hennar eigen feil det som skjedde. Eller?

Snart for området rundt øyet som det alltid hadde vært. Den smale røde stripen på kinnet bleknet og forsvant til slutt helt. Huden på overarmene og håndleddene ble like hvit og glatt som før. 

Undersøkingar viser at ei av fire norske kvinner vil oppleve ein eller annan form for vald i løpet av livet, og kvar femte mann har vore i valdelege forhold eller fått truslar om vald. Ein tredel av alle valdsepisodar skjer i eller i nærleiken av heimen. Og dette er berre tal vi veit om. Det er nok meir. Mykje meir. Ein av tre tenåringar har opplevd digital vald frå kjærasten sin. Truslar, trakassering, kontroll og overvåking i form av sms, chat og stygge meldingar som blir posta på nettet. Digital vald er ein relativ ny måte å jævlast på. Vi veit at det er få vaksne som seier frå om dei opplever vald i parforholdet, at det ofte har pågått i årevis før dei seier noko. Av unge mennesker er det enda færre som seier frå, og spesielt til vaksne. Dei er unge og nyforelska, opplever kor deilig det er å bli sett. Dei veks av bekrefting frå andre og trur gjerne det er dei sjølve som er skyld i valden. At dei har provosert det fram.

Fordi jeg elsker deg er ei god historie med eit viktig tema. Eg likte boka svært godt og anbefaler ho både til unge og vaksne. 

Leseeksemplar fått av Cappelen Damm.