Denne har jeg lenge snust på inne i eBokBib, men omslagsteksten appellerte liksom ikke helt. Men så kom jeg over en positiv omtale et eller annet sted - husker dessverre ikke hvor - og da bestemte jeg meg for å gi den et forsøk. Det er jeg glad for.
Boka har en pangstart hvor 16 år gamle Ryan blir påkjørt av en taxi og får hukommelsestap i New York. Hun husker ingenting, verken hvem hun er eller hvor hun bor. Det eneste sporet hun har, er et sett nøkler og et brev i lomma adressert til Ryan Korsvold. Brevets avsender er Alice Korsvold i Hamar, som skriver at faren ikke greier å komme over sorgen over aldri mer å få se sønnen sin. Ryan resonnerer seg fram til at Alice må være moren hennes, og at hun har en bror som har forsvunnet. Taxisjåføren føler ansvar for nestenulykken og kjører Ryan til den oppgitte adressen. Det er åpenbart at det er hjemmet hennes, men hun drar likevel ikke kjensel på noen av bildene eller tingene. Hun kontakter flere fra vennelisten på mobilen, og håper de kan fortelle henne noe, men jo mer hun får vite om seg selv, jo mer forvirret blir hun. Etterhvert oppdager hun at hun han en onkel i New York, og noen av brikkene begynner smått å falle på plass. Men onkelen vil ikke fortelle henne noe om den forsvunnede broren, så hun blir nødt til å reise til foreldrene i Norge for å få svar.
Dette er en bok som tar opp viktige tema, som kjønnsidentitet, tilhørighet og det å føle skam. Boka har en tydelig spenningskurve, noe jeg ser som en bonus i en ellers god historie. Jeg forsto jo ganske tidlig hvor det bar, men jeg likte den likevel godt og hadde problemer med å legge den fra meg.
God bok.
Anbefales!
.png)
5 kommentarer:
Takk for fin omtale av boka. Har lest flere ungdomsbøker i det siste, og noterer meg denne.
Tusen takk! Jeg har lest mange gode bøker i det siste, men omtalene blir det verre med. Jeg prøver derfor å knote ned en og annen..
Takk! Er på leit etter ei lett ungdomsbok, kanskje det vert denne? :)
Jeg har lest den og syns den har mange gode sider, men litt vell mye overdrivelser og drømmerier. Jeg har fått noen av elevene mine i vg. skole til å lese den og de syns den er fin.
Signe: Prøv. Jeg ble veldig engasjert, selv om den ble en smule forutsigbar for meg.
Kleppanrova: Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror elevene synes det er kjekt å drømme seg litt bort, selv om det kan bli litt mye for oss andre. Om jeg kan bruke romanen "Girl Online" av Zoe Sugg som et eksempel; Den er full av drømmerier og overdrivelser, men går rett hjem hos de fleste ungdommer (og meg, haha!).
Legg inn en kommentar