Leiligheten er forbannet. Sånn begynner historien om det aldrende ekteparet Ebba og Karl. På grunn av hålke våger de seg ikke utendørs og blir dermed innestengt inne i leiligheten. Dagene går, og matlageret minker samtidig som søppelet øker. Karl og Ebba går om hverandre, leiligheten føles stadig trangere og stemningen blir trykkende. Ikke bare for dem, men også leseren får kjenne på ubehaget.
Hvorfor bestiller de ikke mat og får levert på døren? Tar en drosje og kommer seg ut? Det er fryktelig irriterende å være vitne til denne selvpålagte hjelpeløsheten. Men Karl vil det sånn. Han skal ikke be om hjelp. Kommunen strør sikkert snart, det er nok å sjekke postkassa annenhver dag og dessuten har de nok hermetikk i matlageret. Ebba lengter ut så mye at hun snart ikke får puste. Hun reflekterer over forholdet deres og lurer på hvorfor hun ikke forlot ham for lenge siden. Karl slår nemlig.
Hvorfor velger vi å bli i destruktive forhold? I forrige bok, Fordi jeg elsker deg, skriver Uri om vold hos ungdommer. Elin forlater Fredrik. Denne gangen er det vold i ekteskapet. Ebba blir hos Karl. Karl er en god far og en snill ektemann. Men han kan slå. Ebba kan også være stygg. Hun slår tilbake med harde ord, hun er utro og skylder på Karl for alt som er feil i ekteskapet. Etterhvert kommer det frem at hun kanskje ikke har vært så fanget som hun skal ha det til. Kanskje. Hvem snakker sant? De har vært gift i snart seksogførti år, de fleste dager har vært gode og de har blitt nokså avhengige av hverandre.
Hålke er en klaustrofobisk roman om et sammensatt forhold mellom to mennesker. Løsningen er enkel for en som står utenfor og observerer. Det er noe annet for den som er midt i det. Hva ville du ha gjort?
Anbefales.
Leseeksemplar fått av Gyldendal forlag.
.png)
8 kommentarer:
Jeg har boka, men tok den ikke med meg på hytta, der jeg er nå. Angrer litt etter din gode omtale. Men har noe å se fram til når jeg kommer hjem.
Takk. Ja, du har absolutt noe å se fram til. Kos deg på hytta!
Spennende å høre dine tanker om boken. Jeg har den på lur, men har ikke satt meg inn i hva den handler om, før nå :)
Gled deg, Tine. :)
Jeg holder på med boken, og gir nesten opp, men nå skal jeg lese videre :) Synes den er litt kjedelig, men som du skriver litt klaustrofobisk også.
Gir du opp? Whaaat! Jeg synes den var god, og merket ingen kjedelige partier. Men hver sin smak. :)
Jeg ga opp og leverte den inn..., jeg kom liksom ikke videre. Men hva hadde blogging og lesing vært om alle hadde lik smak? :) Og jeg liker ofte de samme bøkene som deg, men ikke denne altså :)
Like godt å levere inn, ellers blir det bare et stressmoment. Jeg har blitt mye flinkere til å legge vekk bøker jeg ikke liker; da blir det mer rom for bøkene som gir meg noe. Ja, det var derfor jeg stusset litt, for vi har som regel likt de samme bøkene.
Legg inn en kommentar