RSS

Arv og miljø


Vigdis Hjorth: Arv og miljø, 342 sider


They could not stand her because of what they had done to her.


Det er femten år siden Bergljot brøt med foreldrene sine. Over femten år siden hun så dem. Likevel fortsetter de å dra henne ned, hale henne inn i livene sine og påføre henne smerte og dårlig samvittighet.

De er fire søsken, Bergljot og Bård, som er eldst. Åsa og Astrid, som er en del år yngre. Bård har, i likhet med Bergljot, minimal kontakt med familien. Åsa og Astrid har mye med familien å gjøre, og de kommer godt ut av det når foreldrene bestemmer seg for å dele ut arven på forskudd.

Bergljot har akademisk utdannelse og arbeider med teater og litteratur. Arbeidene hennes blir hyllet av kollegene, men familien hennes omtaler henne som "opptatt av drama". De mener hun regisserer menneskene rundt seg og setter opp egne kulisser. Underforstått har hun diktet opp hendelsene som fant sted i barndommen. Den ene søsteren ringer stadig vekk Bergljot og vil ha henne til å kontakte foreldrene, oppdaterer henne uoppfordret om foreldrenes helse fordi hun "tenkte det kunne være greit å vite". Men Bergljot vil ikke vite. Hun blir opprørt og ute av seg. Hun opplever det som en stor sorg at ingen av dem ser ut til å erkjenne hennes versjon av sannheten.

Hun presset meg følelsesmessig, sånn føltes det, snakket om hvor mye de led under mitt fravær, hvor gamle de var, at de snart skulle dø, kunne jeg ikke dukke opp i en høytid eller ved runde år? Men jeg ble ikke beveget av snakket om alderdom og død, jeg ble provosert og lei meg. Tok hun ikke mine beveggrunner alvorlig? Jeg hadde jo redegjort for dem. Forklart at jeg ble syk av å være sammen med mor og far, at å møte dem som om ingenting var å forråde meg selv, var umulig, jeg hadde jo forsøkt! 

Jeg har lenge vært en stor fan av Vigdis Hjorth, og kan anbefale et flertall av hennes romaner. Jeg tenker kanskje hver gang hun utgir noe, at nå kan det ikke bli bedre. Men jeg skal ærlig innrømme at hun også har et par-tre bøker jeg ikke liker så godt. Bøker som andre igjen har hyllet, så dårlig litteratur er det aldri. Vigdis Hjorth kan skrive, det har det aldri hersket tvil om. Men nå har hun virkelig overgått seg selv. Arv og miljø er noe av det beste jeg har lest i år og kanskje hennes viktigste hittil. I alle fall blant topp tre.

Det er nok kjent for de fleste at denne romanen har vært en del i media med tanke på virkelighetslitteratur. Hjorth har selv erkjent at hennes roman Om bare, er selvbiografisk, så en kan jo spekulere. Jeg skal ikke kaste meg inn i debatten, for meg er det likegyldig om det er basert på faktiske hendelser eller rent oppspinn. Det er sabla god litteratur, og det er det som er viktig for meg.

God bok. Les den.

Leseeksemplar fått av Cappelen Damm.


Anita, Tine og Åslaug har også blogget varmt og boka.

7 kommentarer:

Anita Ness sa...

Veldig enig med deg, dette er en veldig god _roman_.:)
Takk for link.:)

Lena sa...

Absolutt!

aariho sa...

Da er vi mange som enes om denne boka. Takk link!

Bjørg, mellom linjene sa...

Eg har ikkje lese denne (ennå), men eg har kjøpt ho. Vanlegvis er eg ikkje i Hjorth-fanklubben, men denne gongen har eg blitt veldig nysgjerrig på boka av debatten rundt henne.

Lena sa...

Jeg er superfan av Hjorth og har vært det lenge, men som jeg skriver i innlegget er det ikke alle bøkene jeg liker like mye. Men de jeg liker er så gode at hun likevel er en av mine absolutte favoritter. Håper du liker denne, Bjørg.

Rose-Marie Christiansen sa...

I likhet med deg mener også jeg at Vigdis Hjorth er en dyktig forfatter, selv om hun har to-tre bøker som ikke imponerte meg. Nå har jeg hørt så mye om denne boka at jeg må få lest den selv. Veldig god omtale!

Lena sa...

Tusen takk, Rose-Marie! God lesning.