Hastig, flyktig,

Jeg er fortsatt nettløs, men har nå kommet inn i den daglige rutinen og kan surfe litt ( eller mye, alt ettersom) på jobb. Det har vært ( og er fortsatt) en arbeidsom sommer, men uten tv, telefon og internett hjemme har jeg jammen fått lest et par tre bøker likevel. Det har vært hardt å ikke få en daglig oppdatering av blogger og diverse, men også litt deilig å være frigjort fra denne konstante trangen til å "bare skulle sjekke...". Jeg har et tonn med arbeid som venter, både på jobb og hjemme, men jeg må rable ned en hurtigoppsummering av lest sommerlektyre.

Göran Tunstöm: Juleoratoriet: Klassisk roman fra 1984. En familie sørger over moren Solveigs død, men er ute av stand til å hjelpe hverandre gjennom sorgen. Jeg likte boken godt, den har et aldeles nydelig språk og et persongalleri som fanger interessen på godt og vondt.

Jon Fosse: Morgon og kveld. Sukk! En fantastisk roman! Boka åpner med å skildre fødselen av Johannes, fortalt (eller kan jeg si følt, skildret, opplevd?) av faren hans. Resten av boka skildrer Johannes` siste dag i live, hvor han gjenopplever vante rutiner og møter igjen kjære.

Det er en sterk, virkelighetsnær og vakker bok. Jeg er ihuga Fossefan og sluker alt jeg kommer over av ham. For de som synes Fosse kan bli litt vel suggererende og manisk, kan jeg glede dere med at Morgon og kveld ikke er fullt så repeterende og sær som f.eks Melancholia. Anbefales sterkt!

Ragnar Hovland: Sveve over vatna. Hvorfor i all verden har jeg ikke lest denne før? Hvorfor i all verden har ikke du lest denne før? Har du det, så vet du hva jeg snakker om. Hvis ikke, les den snarest. Boka er fra 1982 og har solgt jevnt og trutt år etter år. Studenter har lagt sin elsk på boka, forståelig nok, siden Hovland skildrer studentlivet i Bergen.

Sveve over vatna er hysterisk morsom og språket er knakende bra. Hovedpersonen er vittig og bipersonene er, om mulig, enda vittigere. Hovland har selv sagt at han er inspirert av personer fra Don Quiote, Lewis Carrolls hattemaker til Jesus og Rasputin. Det kan med andre ord ikke bli dårlig. Les! Les! Les!

Jeg har dårlig samvittighet for denne hastige nedskriblingen av disse fenomenale bøkene, for de fortjener så mye mer omtale og hylling. Men tiden strekker ikke til.

Ps. Om noen lurte så har jeg kommet godt i gang med Morgen i Jenin. En grusom, men god bok. Gleder meg til å lese mer.

Pps. Svenhammeds journaler var også gøy. Omtale kommer med bokbloggturneen 3. sept.