RSS

Uke 40-51/52 Snart er det oss



Denne gangen smeller jeg til med en hel novellesamling, noe som betyr at jeg bare mangler en eneste novelle for å komme gjennom novelleutfordringen. Da må jeg nesten slå til med en skikkelig god en (eller lang?).


Ida Zachariassen Sagberg: Snart er det oss, 131 sider

Ida Z. Sagberg er for mange medbloggere kjent som bloggeren ziarah sier. Jeg leser bloggen hennes jevnlig, og kastet meg følgelig på tastaturet når jeg så at ivrige lesere kunne be om å få boka i posten. I forgårs kom boka, i går ble den lest og i dag kommer anmeldelsen. Jeg regner med forfatteren venter like spent på dette som jeg gjorde på boka. Ida, du er flink! Mer er det ikke å si om den saken.

Jeg bare tuller. Jeg skal selvfølgelig skrive litt mer. Boka består av elleve korte noveller, noe jeg setter pris på. Siden jeg liker å bruke noveller i undervisningen, er jeg veldig opptatt av at noveller ikke skal være for lange. Novellene tar for seg temaer som bla sorg, sjalusi, frykt og ensomhet - og hva man kan gjøre for å komme seg gjennom det. Ser vi egentlig hverandre? Hvor langt kan vi drive det før vi faller, og hvem skal hjelpe oss opp igjen?

I tittelnovella "Snart er det oss" blir vi kastet inn i en, for mange av oss, gjenkjennelig morgen. Stress, unger som maser, må komme tidsnok. Midt i denne hverdagen har det hendt noe som snur alt på hodet. Hovedpersonen må legge egen sorg til side og konsentrere seg om barna, om her og nå. En sjalu kjæreste er skildret i "Det føles så bra". Det er akkurat som om han leter etter årsaker for å såre henne, som om han ikke føler han fortjener kjærligheten hennes. Sjalusien har slått rot, og vil ikke slippe taket.

De to novellene jeg virkelig likte, er "Slå av lyset før du går" og "Forkjørsrett". Hovedpersonen i førstnevnte er livredd for brann, og skrur av alt hver gang hun går ut av leiligheten sin. Rutinene blir skildret inngående, og jeg føler medfølelse for denne tilsynelatende nevrotiske personen. Senere blir kilden bak angsten avslørt, og novellen får en mer alvorlig retning. I "Forkjørsrett" faller Synne og slår seg idet hun skal til å tegne et rødt hjerte på et trafikkskilt. En mann ved navn Oscar følger etter henne til sykehuset. Jeg vil ikke avsløre mer, fordi denne novellen har en trist, men herlig, overraskende vri. Jeg får tårer i øynene av å tenke på den, og synes forfatteren fanger stemningen i øyeblikket. Den er virkelig vakker. Jeg likte også "Han sa han skulle komme" veldig godt. Fragmentert og stillferdig.

Jeg synes dette var en fin debutbok. Forfatteren avslører et godt språk. Hun unngår klisjeer og sentimentalitet ved å konsentrere følelsene rundt hendelser, fokusere på det rundt. Alle disse små hendelsene som bygger opp livet vårt. Definerer oss. Historiene får fram sårbarheten ved å være. Være til, være igjen, være tilbake. Jeg ble ikke like glad i alle novellene, men de jeg likte skal jeg ta med videre. De sitter i.

Gratulerer med bokutgivelsen.

Anbefales!

3 kommentarer:

ziarah sa...

Tusen takk for en god og grundig anmeldelse!

Bai sa...

Eg oppdaterer novelleoversikta nå (betre seint enn aldri) og lar meg imponere. Du er jammen ein standhaftig novellelesar. Og fleire veker framføre skjema!

Lena sa...

Og jammen las eg ikkje to noveller til i går. Det blei visst litt kjekt når eg ikkje kjende meg "pressa". Kansje det blir litt fleire meldingar..;)