RSS

Constance Ring


Amalie Skram: Constance Ring, 278 sider

I disse eksamensdager passer det seg å lese litt klassisk lektyre. Ingenting irriterer meg mer (nå lyver jeg, svært mye irriterer meg mer) enn å være sensor, en belest sådan (kan en si såpass uten å få tyn?), og så oppleve at elevene skal presentere verker jeg ikke har lest. Hrrmf. Det er selvsagt uunngåelig. Det finnes jo så mye. Jeg har i de fleste tilfeller i alle fall lest minst et verk av forfatteren, det er forøvrig noe jeg stadig forsøker å leve opp til. I dette tilfellet mangler jeg kun et verk fra å ha fullført Skrams fire ekteskapsromaner. Fru Ines, vi møtes om lidt. Jeg bliver saa paavirket av språket i gamle bøker. Det har fruentimmere og må ikke komme her og bille meg inn og sådan aparte. Det er så mye mer hengivent og kjærlig språk i disse bøkene. Synes De ikke?

Constance Ring handler om nettopp Constance Ring, født Blom, bortgift bare nitten år gammel. Naiv og uskyldig, som de fleste andre kvinner Skram skildrer. Ektemannen, den seksten år eldre grosserer Ring, er svært glad i Constance, men hun ser bare ut til å bli brydd av ham. Hun synes ikke ekteskapet er noe for henne. Når hun tar ham på fersken med tjenestepiken, får hun øynene opp for en rådende dobbeltmoral. Kvinnene skal være fullkomne og rene, mens mennene får holde på som de vil, både før og under ekteskapet. Hun vil forlate ektemannen, men får ingen støtte av de rundt, verken venninner eller familie. Tvert imot mener de at hun har seg selv å skylde, at hun må huske at mennene er så anderledes enn vi. De er så vant til slike affærer fra før av, og de kan så lett få tilbakefall hvis ikke deres koner, jeg hadde nær sagt, setter livet inn på å holde dem fast, og det kan en kone, iallfall en som har de ytre betingelser, - som du f.eks.

Når grosserer Ring dør, blir Constance "fri" fra ekteskapets lenker, men blir snart overtalt inn i et nytt. Her er alt tilsynelatende lykkelig, inntil hun en dag får høre om et tildigere forhold hennes nye mann har hatt. Sammen med tildigere erfaringer, hemmer disse nye opplysningene hennes kjærlighetsevne og hun dras bort fra sin nye ektemann. Enn så omtalt denne boken er, vil jeg likevel ikke røpe mer. Det ender ikke godt, det sier seg selv, og det er en viktig bok - både den gang og nå. Dette var Skrams første roman, som skled rett inn i sedelighetsdebatten - en høyst aktuell debatt den dag i dag, om enn en anelse mer løssluppen.

Constance Ring ble første gang utgitt i 1885, og de realistiske skildringene skapte stor skandale:

Det har skuffet og ergret meg at du av din mann fikk lov til å utgi den,

skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et brev til forfatteren. Og det uten å ha lest boken. Bjørnson da! Dette i seg selv er et bevis på at Skram ikke overdriver når hun skildrer datidens kvinner. Skram lot seg ikke stoppe. Yo go, girl!

Anbefales. Selvsagt.

8 kommentarer:

linesbibliotek sa...

Herlig innlegg! Jeg er så enig i det med språket; jeg blir både påvirket selv og får lyst til å gå helt amok med gammeldags språkbruk.

Jeg har ennå Amalie Skram til gode, men gleder meg til å få lest noe av henne. Den dobbeltmoralen får meg til å skjære tenner. Bjørnson burde skamme seg. Men var det ikke han som selv var notorisk utro? Han ville vel ikke at fruentimmerne skulle få skrive om noe som indirekte kritiserte hans egen livsførsel, stakkar.

Elin sa...

Jeg har den i bokhylla, men har ikke fått lest hele enda:)

Silje - så rart sa...

Jeg må innrømme at jeg begynte på denne en gang, men la den vekk fordi jeg synes den var kjedelig. Jeg fikk lyst til å plukke den opp igjen etter å ha lest dette innlegget. Jeg har som mål å lese Amalie Skram i år. Jeg har tidligere kun lest første bok i Hellemyrsfolket (på ungdomsskolen) og har planer om å fullføre den i første omgang. Uten å altså ha lest særlig mye av Skram har jeg forstått det slik at her er det lite som ender godt.

Lena sa...

Takk! Bjørnson hadde nok ikke rent mel i posen, nei. Jeg har en del bøker som jeg har forsøkt å lese selv (Markens grøde, Don Quiote...), og jeg vet i grunnen ikke alltid hvorfor noen fenger, mens andre kjeder vettet av meg. Det har vel å gjøre md humør, omstendighet osv osv. Er boken enorm, er ikke det så motiverende heller. Da er det greit med Skrams relativt tynne bøker (unntatt Hellemyrfolket selvsagt..) Lykke til:)

Anonym sa...

Denne boken liker jeg svært så godt! Selv om den er vond på mange måter.

astridterese sa...

Jeg har ikke lest Constance Ring, men ble litt fristet av denne flotte omtalen.
Jeg blir også påvirket av det vakre språket folk brukte "i gamle dager". Også Dickens engelsk påvirker og fascinerer meg.
Det var morsomt å lese Bjørnsons kommentar, men tenker det ikke kunne vært særlig morsomt den gangen det ble skrevet.

Hanne sa...

Det er lenge siden jeg leste Constance Ring, men jeg husker godt hvor sint og frustert jeg ble av den - og den klaustrofobien jeg kjente på vegne av Constance og hennes medsøstre (Amalie Skram inkludert). Det er sånt vi bør huske, særlig når vi møter folk som gnåler om at "likestillinga har gått altfor langt". Hrmpf.

Ellikken sa...

"Jeg bliver saa paavirket av språket i gamle bøker. Det har fruentimmere og må ikke komme her og bille meg inn og sådan aparte. Det er så mye mer hengivent og kjærlig språk i disse bøkene. Synes De ikke?"

*ler hjertelig*

Ja, akkurat slik er det! Forfatter innlegg om denne boken nå, og ble så meget glad da jeg fant din omtale :)