RSS

Påskelektyren


Jeg er ikke helt i skrivemodus for tiden, men har siden sist lest tre romaner og føler at jeg i hvert fall må nevne dem. Du kan liksom ikke lese Faen ta skjebnen og la det bli forbigått i stillhet, så here it goes: 

Jeg leste Sommeren vi kledde oss nakne av Helene Uri og Arne Svingen. Det var gjort i et jafs, mer bestemt på flyet mellom Ålesund og London. Den handler om tenåringene Stian og Mia, som begge er med foreldrene sine på sommerferie til Danmark. De blir forelsket og kler seg nakne. Med mer. Jeg synes den var helt grei. Ikke så bra som deres siste roman, men likefullt verd å lese. 

Jeg ble dypt grepet av John Greens suksessroman for ungdom: Faen ta skjebnen. 16 år gamle Hazel og 17 år gamle Augustus treffer hverandre i en støttegruppe for kreftsyk ungdom og blir hodestups forelsket. Forfatteren forsøker å skildre hvordan det er å være ung og forelsket samtidig som en står med den ene foten i graven. Det er friskt og humoristisk, men selvsagt også tragisk og gripende. Dette er en aldeles nydelig roman som tok pusten fra meg, så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Så jeg slutter like godt her. Anbefales sterkt!

Som alltid når Kate Morton gir ut ny roman, kaster jeg meg over den så fort sjansen byr seg. Morton fornekter seg ikke, og har også denne gangen utgitt en murstein av en bok. Det var derfor jeg leste de to førstnevnte, heller slanke bøkene, gadd liksom ikke å drasse med denne gedigne tingesten på flyet. I Hemmeligheter blir 16 år gamle Laurel vitne til en opprivende hendelse en sommerdag i 1959. Når hennes mor ligger for døden i 2011 bestemmer hun seg for å komme til bunns i dette mysteriet som har plaget henne i alle disse årene. Vips, tas leseren med tilbake til London rett før krigen. En fornøyelig og spennende bok. Det som var ekstra morsomt, er at vi tilbrakte påsken i London og besøkte Winston Churchills War Rooms, som Morton nevner i kildehenvisningen (hvis noen har tenkt å være ekstra pirkete nå, så kan jeg nevne med det samme at Morton takker Churchills Imperial War Museums - men det er bare åpent om sommeren og dessuten så er det nesten det samme. Vi bodde i alle fall i Westminster, close enough). Anbefales, både boka og museet (og London selvsagt!).

Så slo altså planen min om å lese påskekrim feil i år også..







4 kommentarer:

aariho sa...

Det var ikke verst, dette! Og du som har vært i London! Fine bøker, tror jeg.

Lena sa...

Ja, det er fine bøker. Spesielt den i midten. London var kjekt, men kaldt!

Kasiopeiia sa...

Innimellom frister det ikke så mye å skrive, eller å lese. Da får man bare ta en liten pause - og så venter i alle fall jeg med glede på når det kommer mer :)

Lena sa...

Ja, og så føler jeg et lite press for å hive meg rundt med en bokomtale sekundet etter jeg er ferdig med en bok. jeg vet at det er mitt eget valg, men jeg er sånn at jeg bør skrive det så snart som mulig, hvis ikke glemmer jeg ofte begeistringen jeg hadde for boken. Spesielt hvis jeg begynner på en ny bok (og det gjør jeg jo ofte).