RSS

Norwegian Wood

Haruki Murakami: Norwegian Wood, 321 sider. Oversatt av Ika Kaminka

"Du Watanabe, kan vi ikke gjøre det?" kom det spakt fra henne da hun hadde spilt seg ferdig. "Det var rart du skulle si det" svarte jeg. "Jeg satt akkurat og tenkte på det samme."

Toru Watanabe befinner seg på et fly på vei til Hamburg da den kjente Beatles-melodien Norwegian Wood strømmer ut av høytaleren. Med melodien blir han satt tilbake til Tokyo på slutten av sekstitallet. Han er 17 år og student igjen. Watanabe er den siste som får se bestekameraten i live. Kjæresten hans, Naoko, som Watanabe også er forelsket i, sliter med tilbakevendende depresjoner og vil derfor ikke gå fullt inn i et forhold med ham. Watanabe lover å vente på henne, men utfordres samtidig av den impulsive og seksuelt frigjorte Midori. 


Norwegian Wood handler om mangt og meget, fra studenttilværelsen til sex til det å forsøke å finne innpass i en kaotisk verden. Jeg synes Watanabe er en likandes kar, med sitt tilbaketrukne ytre og sårbare indre. Jentene rundt ham ser ut til å være av samme oppfatning, de finner ham tillitsfull og interessant. Om boken kan det ellers nevnes at vi finner en masse referanser til musikk, ikke overraskende en del Beatles-låter, og kjente romaner. Murakami skriver om de vakreste ting uten å virke oversentimental, flere sexscener skildres på en nøktern måte. Han tar opp vanskelige, og til tider absurde, tema og får det til å virke så enkelt, så selvsagt. Språket er svært godt. Han innehar en fortellerteknikk og en innsikt av de sjeldne. Ikke rart at Murakami ofte nevnes som en av lesernes absolutte favoritter.


Dette er min andre roman av Murakami. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det, etter så mange år og flerfoldige Murakamititler i bokhylla, fortoner seg slik. Jeg likte første boka godt og denne enda bedre. Som sist, gav dette en soleklar higen etter mer. Men med denne fyrens imponerende bibliografi får jeg jo et skikkelig dilemma: Hvilken Murakami bør jeg ta neste gang?

Anbefales.

7 kommentarer:

beroene sa...

Anbefalar 1Q84! Eg vart veldig betatt av dette verket, men det er litt av eit prosjekt å gå i gang med bok 1, 2 og 3. Fantastisk språk, sær humor, fascinerande karakterar.
Eg har òg lese Elskede Sputnik, som eg ikkje likte fullt så godt.
Norwegian Wood har eg ikkje lese. Enno.

Lena sa...

Ja, dei skal utan tvil lesast, men trur eg vil ta dei litt tynnare bøkene først. Det er jo så mykje som skal lesast;-).

Kasiopeiia sa...

Norwegian Wood ble mitt første møte med Murakami, for en del år siden. Et elskverdig forhold fra første gang. Hans siste mastodont, 1Q84, er blant favorittene - lang nok og helt magisk!

Anne sa...

Jeg kaster meg på lovprisningen av 1Q84. Det var en helt spesiell leseopplevelse! Ellers er jeg veldig glad i Kafka på stranden, som jeg har lest flere ganger. Har ellers lest Wild Sheep chase som jeg ikke likte så godt...

ellikken sa...

Leste Norwegian Wood en gang i mitt før-bokblogg-liv. Husker jeg falt pladask, uten at jeg i dag klarer å egentlig begrunne hvorfor. Den gang lovte jeg meg selv å lese flere bøker av Murakami, men det har dessverre - og uten grunn - blitt med kun novellesamlingen Etter skjelvet. Også denne likte jeg veldig godt, selv om det neppe er hans største mesterverk.

Lena sa...

Hm, høyrest nesten ut som 1Q84 må flyttast fram i køa. Ja, eg skjønar kva du meiner, Ellikken. Eg vel å skulde på all den gode litteraturen der ute.

Frøken Vims sa...

Norwegian Wood var mi første Murakamibok også, og på mange måtar min favoritt. Har lese mange av bøkene hans for nokre år sidan, og har litt problem med å skille dei frå kvarandre no i ettertid... (sjølv om eg likte dei fleste då eg las dei!). Kafka på stranda kan kanskje vere ein grei fortsettelse? Sjølv har eg ikkje begynt på 1Q84 enda, sjølv om eg har hatt den i hylla sidan den kom ut...