Julefortellinger

Aschehoug Forlag: Julefortellinger, 173 sider

Denne boka lånte eg kun fordi eg blei tipsa* om at Helga Flatland har skrive ei lita uavhengig historie om den første jula utan Trygve (frå dei fantastiske tre bøkene du veit). Men eg lurer på om det faktisk er eit utdrag frå eine boka? Bøkene mine er utlånt så eg kan ikkje sjekke. Fint var det uansett. Etter å ha lese den vesle forteljinga måtte eg sjølvsagt lese resten av boka og.

Eg kan informere om at Julefortellinger er ei lita perle av ei bok. Aschehoug har samla ei rekke forteljingar frå fleire av våre beste forfattarar. Nokre av forteljingane er heilt nye, medan andre er klassikarar verdt å repetere. Vi får høyre om ein julaftan frå Klaus Hagerup sin barndom og Tom Egeland fortel om korleis vesle Bjørn oppdaga at jula var oppdikta. Unni Lindell har skrive ein julekrim om kona som forgiftar ektemannen, Anne B. Ragde sin hovudperson er så einsam at ho gir mat til rottene som har flytta inn på loftet, og elles kan vi lese velkjende historier frå mellom anna Alf Prøysen, Leo Tolstoj og H. C. Andersen. Favoritten min er den første novella, "Myk pakke" av Johan Harstad. Ei trist, men fin forteljing om ein einsleg mann som ikkje vil vere aleine på julaftan.

Ei god bok som får deg i julestemning. Anbefalast.

* Eg har forsøkt å leite i kommentarane mine for å finne ut kven det var som tipsa meg, men kan ikkje finne det att. Eg synest å hugse at det var Askeladden? Tusen takk i alle høve.

Bellman & Black

Diane Setterfield: Bellman & Black, 363 sider. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Dette må bli et lynraskt innlegg mellom gavelevering, ostekakebaking og what not. Siste innspurt før julen ringes inn. Da jeg så at Setterfield skulle komme med ny roman, var jeg snar med å søke etter den hos biblioteket. Utlånt. Jeg satte meg på liste og ventet, ble utålmodig og kjøpte den. Dagen etter innkjøpet fikk jeg beskjed om at den var ledig. Typisk. Siden jeg eeelsket debutromanen hennes (Den trettende fortellingen - lest før min bloggertid, derfor link til Haugenbok.no) tenkte jeg uansett at boka var verd å beholde. Vel, jeg må revurdere den. Boka var ikke mer enn ok. Dessverre. Ok kan være vel og bra, men når den forrige var så god så hadde jeg forventet mer. 

England, tidlig 1800-tall: Tiårige William Bellman skyter en kornkråke med sprettert. Denne tilsynelatende forglemmelige pøbelstreken skal få fatale følger. Kornkråker glemmer nemlig aldri. Tiden går. Som voksen er William Bellman en av landsbyens mest suksessrike menn. Han driver onkelens spinneri, har funnet kjærligheten og fått fire vakre barn. Alt han tar i ser ut til å bli gull. Så begynner lykken å svikte. Moren hans dør, og i begravelsen ser han en svart skikkelse i øyekroken. En epidemi truer med å utslette familien hans, og i desperasjon inngår William et partnerskap med den svartkledde. 

Bellman & Black er uten tvil en gåtefull og fascinerende fortelling, men jeg synes den drivende spenningen uteblir. Mens jeg knapt greide å legge fra meg Den trettende fortellingen, var jeg utålmodig etter å bli ferdig med denne - for å få lese en annen bok. Det må likevel nevnes at plottet og historien er god, karakterene er troverdige og interessante. Jeg synes også at slutten løftet fortellingen et hakk. Men, sukk, jeg hadde jo gledet meg så enormt til en eventyrlig og sitrende leseropplevelse a`la Den trettende fortellingen. Nå vel, hun skriver forhåpentligvis flere romaner. Hun har uten tvil et fortellertalent, så jeg gir ikke opp enda.

Da må jeg få ønske alle mine lesere (nå høres jeg ut som et ukeblad) en riktig god jul, fylt av mange bøker og hyggelige stunder! 

Og ja, jeg anbefaler boka altså. Selv om jeg ble skuffa, er det ikke sikkert du blir det.

Jeg kommer snart

Selma Lønning Aarø: Jeg kommer snart, 207 sider

Hurra! Etter fem år med "taushet", har Selma endelig skrevet en ny bok.

Forfatteren Julie har oppnådd mye. Hun er gift med tre barn og har publisert flere romaner. Ser man bort fra livets uunngåelige rutiner, har hun lite å klage på. Hun huser endatil en au-pair for å få mer tid til det som betyr noe. Eller for å få mindre husarbeid. Det er bare en ting som er feil. Julie har faket orgasmer helt siden hun debuterte seksuelt som fjortenåring, men nå er hun lei. Hun kjøper en vibrator med 30 dagers orgasmegaranti fra Kondomeriet og låser seg inne på soverommet i en uke. Nå skal hun komme. Hun pakker med babyolje, Dagbladet, lettfordøyelig mat og Mr. Rabbit. Mens hun ligger der begynner hun å tenke over sin seksuelle historie, noe som fører til et tankespinn uten like.

For hundre år siden skulle ikke en kvinne ha lyst. Det var skammelig. En kvinne som tok valg på bakgrunn av hvem hun begjærte, ble utstøtt og straffet. Eller de straffet seg selv. Anna Karenina kastet seg for eksempel foran et tog. I dag er det skammelig ikke å ha lyst. Neppe så skammelig at folk kaster seg foran tog, men man vet jo aldri. Skammen har forskjøvet seg. Den flytter seg langsomt, men den flytter seg.

Jeg kommer snart er en festlig roman. Selma er sitt sedvanlige morsomme og kvikke seg. Hun skriver lekende lett iført en skarp og våken penn. Tankene vandrer, og vi får servert alt fra barndomsminner til essayistiske observasjoner fra samfunnet. Det seksuelle ligger latent gjennom hele boken, men historien tar snarere for seg alt som foregår rundt Julie. Jakten på det perfekte liv og om forventningene en har til seg selv. Men også forventningene fra menn, samfunnet og fra andre kvinner.

Anbefales.

Takk til Flamme Forlag for lesereksemplar.