RSS

Det blir aldri lyst her

Tina Åmodt: Det blir aldri lyst her, 185 sider

Helt siden vi kom hit, har jeg merket hvordan mørket påvirker meg. Det siver inn gjennom øynene, setter seg i kroppen og drar bevegelsene ut. 

Det blir aldri lyst her handler om kjæresteparet Sara og Eli. Sara følger med Eli til Finnmark, hvor de får låne et hus av Elis slektninger. Huset er skittent og gammelt. Det er midt på vinteren, kaldt, mørkt og øde. Eli arbeider på naboens fiskebåt mens Sara går hjemme og venter på henne. Hun tar litt bilder og forsøker å få kontroll over tankene sine. Og sånn går dagene. Nabokona stikker jevnlig innom og forsøker å få henne med ut, noe Sara er svært motvillig til. Hun vil vente på Eli i fred. Hun trenger ingen andre. Eli trenger heller ikke så mange flere, helst skal det bare være de to.

Parets foretrukne isolasjon hjemsøkes av menneskene rundt. Saras psykopatiske ekskjæreste har satt dype, varige spor, og Elis ekskone er sterkt tilstedeværende til tross for at hun befinner seg i et annet land. Forholdet deres gjør mer vondt enn godt, og de greier ikke å formidle ekte kjærlighet til hverandre. Begge nærer en gjensidig avhengighet som bryter mer ned enn bygger opp.

Det minner meg om å slå. Akkurat idet man gir etter. Man tar kontroll over smerten, man er selv opphavet til den. Så forlater nytelsen kroppen. Alt som gjenstår, er noe forferdelig, noe helt svart. 

Åmodt fører et svært godt språk og tegner en gjennomgående dyster stemning. Vi aner konturene av det dunkle, mystiske i språket, omgivelsene, det sagte og usagte. Mørket trenger seg stadig på. Hvem er det som forteller sannheten? Og hvem sin sannhet er det? Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Virkeligheten er relativ og mørket er konstant.

En svært god debutroman.

Anbefales.

Takk til Kolon forlag for leseeksemplar.

Ellikken har også blogget om denne boken.

Fun fact: Teksten "Fri" fra Åmods Anleggsprosa er med i Aschehougs Lærebok for yrkesfagene vg1 (som jeg har vært litterær konsulent for, hem hem.. Dog, det var ikke jeg som plukket ut akkurat den teksten, men det var kun fordi jeg ikke visste om den. Fantastisk talent!)

2 kommentarer:

Tine sa...

Så kjekt at du var innom meg i dag, da fikk jeg øye på denne også :) Tror jeg leste om boken hos Eli, og har notert den bak øret. Etter det jeg har lest i det siste, tenker jeg at dette er midt i blinken for den mørkeste måneden. Ha en fin lørdag Ann Helen!

Lena sa...

Takk det samme, Tine! Det er en mørk bok, men likevel ikke så dyster at den ikke passer som novemberlesning.