De som ikke finnes

Simon Stranger: De som ikke finnes, 175 sider

Ikke skyld på deg selv. Det er ingens skyld. Det er bare ikke plass til meg i denne verden. Ikke her, ikke hjemme. Det er best på denne måten. 

Tenk deg å leve på flukt. Hele tiden. Fra alt og alle. Å ikke kunne dra til legen om du skader deg, ikke få deg arbeid eller husvære. Sånn er det for Samuel. Han er papirløs. En av 18 000 uten lovlig opphold i Norge. Han lever fra dag til dag, uten å vite hvor det neste måltidet skal komme fra, eller hvor han skal tilbringe neste natt. Eller dag, for den saks skyld. Han har ofret alt i håp om å få et nytt og bedre liv i Europa. Han har dratt helt fra Ghana og står nå og banker på vinduet til Emilie i Oslo.

Han har truffet henne før. For et par år siden, da han flyktet fra Ghana og til Gran Canaria. Emilie var der sammen med familien sin. På sydenferie. Hun ser båten drive inn mot land da hun er ute og jogger. Hun forsøker å hjelpe Samuel og gir ham adressen sin. Han blir oppdaget og sendt tilbake. Dette kan du lese i første boka, Barsakh. I bok nummer to, Verdensredderne,  handler det om utnytting av arbeidere i den tredje verden. De som ikke finnes er tredje boka i denne serien som setter søkelyset på disse vanskelige spørsmålene de fleste av oss forsøker å fortrenge. Samuel har tatt vare på Emilies adresse og kan ikke annet enn å oppsøke henne når han er fremme i Oslo. Siden sist har han opplevd forferdelige ting. Unevnelige ting. Han kan ikke, vil ikke, dra tilbake.

Disse politiske ungdomsromanene tar opp viktige tema. Stranger legger ikke skjul på den harde sannheten, han setter alle kluter til for å skildre brutaliteten. I Barsakh er det anorektiske Emilie på charteferie satt opp mot båtflyktningen Samuel, som ikke har smakt mat på nærmere tre uker. I Verdensredderne går Emilie kledd i klær fra blant andre H&M, laget for luselønn av tolv år gamle Reena i Bangladesh. I De som ikke finnes har Samuel nok en gang flyktet fra hjemlandet på jakt etter en bedre hverdag. Det har kostet. Han opplever ydmykelse og smerte, og den etiske tankegangen vår blir utfordret på flere plan. Er det greit at et menneske i nød stjeler? Er vi forpliktet til å hjelpe alle?

Emilie blir rådvill når Samuel plutselig dukker opp. Hva kan hun gjøre for å hjelpe ham? Det var enklere å hjelpe da Samuel dukket opp på Kanariøynene. Når han befinner seg rett foran henne, i hennes eget hjem, er det ikke fullt så enkelt lenger. Hun opplever ham som skitten og truende. Det er greit å ha prinsipper så lenge vi slipper å oppleve dem på nært hold, eller?

Det kom meg for øre at Simon Stranger har vært på skolebesøk hos oss, i fjor!? Ironisk nok akkurat da jeg var hjemme med min egen lille Simon. Hrrmf. År etter år har elevene ved skolen særemne, og de samme bøkene går igjen: Øya, Saras nøkkel, Veronika vil dø osv osv. (Det er de som velger det vi norsklærerne forsøker å prakke på dem altså. Og heldigvis). Men ikke en eneste gang har en elev valgt Simon Strangers bøker. Men nå skal det bli en endring på det! Vi har bøkene. Det er jo der jeg har lånt dem. Jeg tar selvsagt full selvkritikk for dette, det er jo under tre måneder siden jeg leste dem selv, for svingende. Jeg har lenge hatt planer om det. Men jeg har lenge hatt planer om å lese så mangt. Og den lista blir stadig lenger. Dere vet hva jeg snakker om.

Dette er lettleselige, spennende og høyst interessante ungdomsbøker. Det er dagsaktuelt, sårt, lidenskapelig og smertefullt. Verden er urettferdig og vi vet det så godt.

Denne må du lese. Du bør også lese de to foregående bøkene. Tror du meg ikke, vil Ellikkens omtale garantert overbevise deg.

De som ikke finnes er nominert til Bokbloggerprisen 2014. Den kommer til å vinne.

Anbefales sterkt.