Født feminist. Hele Norge baker ikke

Marta Breen: Født feminist. Hele Norge baker ikke, 216 sider

Jeg vil gå så langt som å hevde at cupcaken er det fremste symbolet på den såkalte husmorbølgen som har hjemsøkt min generasjon kvinner de siste åra. 

Er du feminist?

Før jul inviterte vi Marta Breen til skolen vår, og etter jul ble den endelige datoen fastsatt. Med min sedvanlige flaks kommer hun en dag jeg ikke har norsk i noen klasser. Jeg satte derfor himmel og jord i bevegelse for å få byttet til meg en klasse. Da de gledelige nyhetene skulle deles med den gjeldende klassen, var det ikke et snev av takknemlighet å skimte. Tvert imot. Feminist? Elevene fnøs. Feminisme er tull og helt unødvendig i Norge. Jeg koblet dataen til lerretet, viste frem bloggen hennes og forsøkte å argumentere. Alt fra lemlestelse og voldtekt til prinsessebodyer og reklamer fulle av nakne kvinner på storskjerm. Jeg fikk til slutt en innrømmelse om at ok, det var nødvendig i Afrika, men i hvert fall ikke her. I Norge er det full likestilling. Ja vel?

Feminisme har et negativt rykte. Guttene ble provoserte og så ut til å ta det som en personlig fornærmelse at jeg i det hele tatt nevnte ordet. Jentene synes ikke det var så nøye og at det ikke var vits i å overdrive heller. Jeg trøster meg med at Breen nok besitter langt bedre retoriske egenskaper enn meg, og gleder meg til hun kommer til oss i mars. Jeg er sikker på at hun overbeviser alle som en ( i alle fall jentene!) om at, jo vi er feminister.

På 70-tallet kjempet kvinner for rett til selvbestemt abort, barnehageutbygging og økonomisk selvstendighet. I dag virker det som om "vi er i ferd med å selvrealisere oss tilbake til kjøkkenbenken". Syv av ti unge kvinner synes det hadde vært fint "å bli forsørget av en mann", mens det bakes og lages håndarbeid som aldri før. Selv liker jeg både å bake og strikke, og jeg må (om ellers litt pinlig berørt) innrømme at jeg tok min manns etternavn. Kremt. Til mitt forsvar som et vedheng til mitt eget. Og det var fordi jeg ønsker å hete det samme som barna mine. Men jeg har i ettertid angret. Skifter jeg etternavn igjen nå kommer folk til å tro vi skal skilles, så det er nok best å beholde det.

Breen setter søkelyset på flere element. Dagens såkalte rosabloggere, porno, ukebladenes konstante oppfordring til slanking, at det er positivt for menn å være "en enkel gutt", mens det å være "guttejente" er kult for jentene. Er det med andre ord negativt og masete å være kvinne eller jentete? Denne hersens kjønnsinndelingen av gutter og jenter får også gjennomgå. Overalt skal vi deles inn i rosa og blått. Søt eller tøff. Jeg var i butikken og skulle kjøpe en stolsele denne uka. Ekspeditøren spurte om jeg hadde gutt eller jente mens hun viste frem en enkel svart sele og en rosa sele med "princess" påtrykt. Gutt, sa jeg. Da blir det svart, bestemte hun umiddelbart. Her kunne jeg ha tatt et standpunkt og valgt den rosa prinsesseselen, men jeg hadde sett for meg en svart og nøytral sele - lik den jeg hadde til eldstedattera mi. Jeg kan ikke huske at de solgte så mange prinsesseeffekter da hun var baby. På ti år har altså prinsesseepidemien eskalert noe voldsomt. Eller så er det bare jeg som også dengang valgte nøytrale farger og ikke la merke til all rosa tyllen.

Jeg vil for eksempel anta at mange menn synes det er ubehagelig når folk terper på statistikker der de faller uheldig ut: "Menn står for 90 prosent av alle voldtekter, 90 prosent av alle drap" og så videre. Og uten at jeg sammenligner alvorlighetsgrader her: På samme måte som en mann ikke vil bli assosiert med en voldtekstmann, vil jeg absolutt ikke ha det på meg at jeg liker Skal vi danse. For det gjør jeg faen ikke!

Født feminist. Hele Norge baker ikke gir deg en grundig innføring i hva som har skjedd de siste 30 årene. Er vi den første generasjonen som er mer konservative enn våre foreldre?

God bok. Viktig budskap.

Anbefales.



Er du fremdeles overbevist om at feminisme er overflødig? Les Marta Breens blogginnlegg og la deg overbevise. Eller enda bedre. Les boka.