RSS

En himmel av brev

Alyson Richman: En himmel av brev, 331 sider. Omsett av Tiril Broch Aakre

Portofino, Italia 1943: Den unge cellisten Elodie går av båten i ein liten landsby. Ho har falske identitetspapir og er redd for å bli tatt av den tyske soldaten som kontrollerer alle utanfrå. Når det er hennar tur kjem ein framand mann springande og seier at ho er kusina hans. Han redder dermed livet hennar. Den framande er landsbylegen Angelo. Boka vekslar deretter mellom Elodie og Angelo, som begge har vonde historier bak seg.


Historia kunne ha vore god, men eg synest forfattaren går i kjærleiks-klisse-fella. Kjærleiken er så oppslukande at alt anna kjem i bakgrunnen. Det er andre verdskrig, hemmelege oppdrag og eit levande Italia. Alt ligg til rette for god lesing. Vi får høyre om spennande motstandsarbeid og musikken ligg som eit vakkert bakteppe gjennom heile romanen. Litt for vakkert. Alt er rett og slett så sukkersøtt at det får motsett verknad. Eg fekk til slutt lyst til å spy av desse skildringane. Høyr berre:

 "Når hun lo, lød det som den vakreste musikk i ørene hans. Som om Gud hadde fanget sollyset og sluppet det løs i henne."

Eller denne: "Han pustet henne inn, hele kroppen hennes, som om hun var en del av ham. Hun var som luft, ild og vann, alt på en gang - alle elementer han trengte for å overleve i denne verden."

Og kanskje den aller verste: "Han kysset henne overalt. Brystenes to rosa bringebær."

Spy.

Eg legg ikkje skjul på at eg hadde høge forventingar til denne romanen, fordi eg likte så godt førre boka hennar, Hele livet på en dag. Eg blei dessverre skuffa. Svært skuffa. Eg synest historia er føreseieleg og språket så fullt av klisjear at boka til slutt blei ei pine å lese. Eg ser at første boka er omsett av ein annan, så kan det vere årsaken? Eg veit ikkje. Du får lese sjølv og sjå kva du meiner.

Andre som har blogga om boka er Tine.

Takk til Cappelen Damm.

11 kommentarer:

Ellikken sa...

Elsker klisjeer, men kun som syrlige eksempler i dine bokomtaler :-D

Highfiver deg herfra til himmelen!

Akeleiedamen sa...

Enig! God anmeldelse, akkurat sånne ting jeg ikke ORKER når jeg leser, heller. Hvertfall ikke hvis jeg forventer en leseropplevelse helt fra tærne... MEN takk for tipset om den første boka du hadde lest! Den skal jeg sette på lista mi. Hilsen en annen språkforvirra norsklærer :)

Lena sa...

Hoho! Highfive right back at ya! Takk, Akeleiedamen. Godt å høre at vi er flere språkforvirrede. :) Første boka er veldig bra, så det er rart språket kan endre seg så mye - men det forteller nok at oversetteren har språket i sin makt. Dog ikke vett nok til å bruke det forsvarlig.

Anita Ness sa...

Uff ja, virker som veldig mange dame-bakfra-bøker er sånne klisjesvisker, utfra omtaler.. selv har jeg jest lite av dem. Bryster som bringebær. spyr med deg.;)

Lena sa...

Haha, der sa du det! En kollega på jobb sier at hun styrer unna alle bøker med forsider hvor det er avbildet en dame bakfra. :) Kanskje vi burde innrette oss etter det samme prinsippet?

Anita Ness sa...

Ja, de gir jo et signal som gjør meg skeptisk i alle fall.. Men man kan jo gå glipp av gode bøker hvis man blir for konsekvent også, kanskje?? Hm, egentlig vet jeg ikke om jeg har lest noen bøker med damer-bakfra frempå boka.. Men jeg har italienske netter av Webb liggende her...

Tine sa...

En må ha evne til å himle med øynene over sukkerspinnet i denne romanen. Jeg valgte å overse det, for jeg har vært i Portofino og frydet meg over en roman fra det området. Også hang jeg meg opp i Den lille prinsen, som jeg begeistret leste etterpå. Veldig enig med deg (og de andre) at dette var søte greier :)

aariho sa...

Jeg gleder meg til å lese boka uansett, da jeg er Italiafrelst og lever meg inn i landskap og varme når jeg leser romaner derifra. Får vel prøve å overse de verste klisjeene da. Liker at vi bloggere uttrykker egne meninger slik at det blir et noe nyansert bilde av bøkene.

Lena sa...

Jeg er helt enig med deg, aariho, at en ikke bør utelukke en bok bare fordi en annen blogger ikke likte den. Jeg liker å gjøre meg opp en egen mening, og har funnet mange perler (etter min mening) som andre har forkastet. Når det er sagt, så er jo Lucinda Riley et ypperlig eksempel på en forfatter som jeg både har prisgitt og slaktet - og jeg leser fremdeles bøkene hennes. Hun har i tillegg stadig disse "dame bakfra"-omslagene. :)

Ingalill. sa...

Takk for sitatene. Det er greit med slike vaksiner ifall man vakler og i et svakt øyeblikk innbiller seg at kjærlighet på kontinentet er hva man trenger for å takle dagens utfordringer.

Eksemplene dine får legeromaner til å høre kyniske ut -)

Lena sa...

Ingen årsak, moshonista. Det er mange flere å ta av.