2016, Bokbloggerpris og laber bloggelyst

Godt, nytt år lesevenner! Som overskriften tilsier, blir dette mer et paraplyinnlegg av ymse innhold. Bloggelysten er ikke på topp for tiden, noe som først og fremst skyldes forskjellige grunner; en rekke uforutsette hendelser, hektiske hverdager og at jeg holder på med noe annet spennende. Mer om det senere. Eller ikke. Vi får se. Uansett, jeg kan ikke la starten på det nye året passere uten å gi lyd fra meg. Jeg tenker ikke å gi opp bloggingen med det første, så da må det i alle fall bli små drypp her og der. So here it goes!

I går ble langlisten til Bokbloggerprisen 2015 offentliggjort og jeg tenkte å følge i flere av mine medbloggeres fotspor og avsløre mine nominasjoner. Jeg nominerte følgende:

Årets roman

1. Marit Eikemo: Alt inkludert
2. Bjørn Vatne: Slik skal vi velge våre ofre
3. Helga Flatland: Vingebelastning
4. Geir Gulliksen: Historie om et ekteskap
5. Hilde K. Kvalvaag: Lev vel, alle
6. Birger Emanuelsen: Historien om et godt menneske
7. Maria Sand: Hold pusten så lenge du kan

Åpen klasse

1. Andrea Bræin Hovig: Vanessa Svartmo
2. Guro Hoftun Gjestad: Storbarnsliv
3. Guro Hoftun Gjestad: Ord på S
4. Heidi Sævareid: Slipp hold
5. Kristin Fridtun: Kjønn og ukjønn. Ordhistoriske essay


Jeg går ut fra at alle er kjent med hvem som kom med på listen. Av mine  nominasjoner var det bare Slik skal vi velge våre ofre, Vingebelastning og Slipp hold som kom med. Jeg er utrolig skuffet over at Vanessa Svartmo ikke nådde opp, for den er så utrolig god. Det er jo selvsagt alle de andre av mine nominerte også, men det var liksom noe spesielt med denne. Jeg har forøvrig lest svært få av årets nominerte, stort sett bare Synnøve Macody Lunds Personar du kanskje kjenner, så jeg har med andre ord mye å se frem til.

25. januar vil kortlista offentliggjøres, og nytt fra i år er Jokeren. Det vil si at en fra langlisten som IKKE er med videre, har mulighet for en ny sjanse. Jeg blakker ut med en gang det blir for mange tall å holde styr på, så sjekk ut linken for mer info.

I år som i fjor begynte de nye leseåret bra, denne gangen med Kristin Fridtuns spennende Kjønn og ukjønn. Ordhistoriske essay, hvor hun ser nærmere på arveordet kjønn. Her får vi seks essays bestående av fun facts, språkhistorie og Fridtuns egne erfaringer. Mycket bra!

Bok nummer to var debutromanen til Heidi Sævareid, Ungdomsboka Spranget, som handler om tenåringsjenta Janne og tvillingsøsteren Anna. Anna er utadvendt og har lett for å få venner. Janne er av den mer stille typen, og har vanskelig for å bli kjent med andre. Anna blir med i den kristne menigheten Zion, og overtaler Janne til å være med på et møte. Janne ønsker å være del av en sosial gruppe og blir derfor med på et møte, hvor hun oversvømmes av nye venner. Deriblant Peter, som hun forelsker seg i. Hun oppdager raskt at fellesskapet inneholder en dobbelthet, og føler seg overvåket og kontrollert i menigheten. Jeg ble fullstendig oppslukt av boken og måtte lese den helt ut før jeg kunne gå videre.

Det var det for denne gang. Vi høres plutselig igjen!