RSS

Superpularen

Atle Berge: Superpularen, 183 sider. Samlaget

Den sære novelleforfattaren Aleksander Martinson har sett seg lei av maset om å skrive meir om sex og krim, og overraskar derfor med å gi ut romanen Superpularen, ein erotisk kriminalroman. Boka blir ein enorm suksess og ein roman "alle" snakkar om. Faktisk er det så mykje snakk om Superpularen at ein taxisjåfør har byrja å skrive ned alle samtalar passasjerane hans har om boka. Han får etterkvart nok til sjølv å kunne gi ut bok. Ei bok om boka, altså.

Mens sjåføren leitar etter ei siste avrundande historie om Superpularen, blir Aleksander Martinson funne drept. Bunde fast i senga si, innsmurt i vaniljeis - nøyaktig som hovudpersonen i si eiga bok. Ettersom taxisjåføren var en av dei siste som såg Martinson i live, blir han mistenkt for mordet.

Dei som trur dei skal få nynorskutgåva av Fifty Shades blir nok skuffa, for dette er snarare ei satire om bokbransjen. Det er riktignok ein del sex i Superpularen, men truleg ikkje nok til å tilfredsstille ein lesar som låner boka på grunn av tittelen. I alle tilfelle vil nok boka si øvrige handling overskygge det erotiske. Romanen inneheld intertekstualitet og metafiksjon, noko som jo går rett heim hos ein lesande som meg. Men eg trur at ein lesande som kun er ute etter å bli underhaldt vil finne boka uinteressant i lengda.

Konklusjon: Er du av typen som helst les bøker av Jo Nesbø, eller med omslag av typen kvinner sett bakfrå, bør du revurdere Superpularen. Har du derimot sansen for filosofi og kjennskap til anna litteratur enn krim, er det store sjansar for at du vil like boka.

Anbefalast.

Leseeksemplar fått av Samlaget.

3 kommentarer:

Ingalill. sa...

Hadde planlagt å lese denne i oppkjøringa til nomineringa (bbp15), men rakk ikke/glemte. Var den nomineringsverdig? Burde jeg angre? Lese med engang? Jeg liker både filosofi og krim -)

Lena sa...

Jeg har hatt den liggende i snart et år (det føles i alle fall sånn). Nei, jeg synes ikke den var så bra at den var nomineringsverdig, så det er sikkert ikke noe å angre på. Men den var ganske gøy. Synes jeg da.

Strange sa...

En nydelig og viktig bok. Folk vil sikkert lese denne boken på mange forskjellige måter, men for meg er dette en meget kritisk roman om kunstens og kulturens kår i Norge. Godt at du trekker boken frem i lyset. Berge er noe for seg selv.