Dager med blå himmel

Jennifer Niven: Dager med blå himmel, 281 sider

Jeg har skrivesperre av en annen verden for tiden, men leser fremdeles som om morgendagen aldri kommer. De fleste bøkene blir glemt så fort siste side er snudd, men blant dem dukker det av og til opp fantastiske, nydelige historier som klamrer seg fast og sitter i. Disse bøkene fortjener et innlegg, så jeg får gjøre et tappert forsøk.

Dager med blå himmel handler om Theodore Finch og Violet Markey, som treffer hverandre oppe i skolens klokketårn. Begge leker med tanken på å hoppe, men ender opp med å redde hverandre i stedet. Violet har lukket seg inne, og sliter med sorg og skyld etter å ha mistet søsteren i en bilulykke hun selv overlevde. Finch er over gjennomsnittet opptatt av døden, og flørter med å gi seg hen hver dag. Han leter etter noe som gjør livet verdt å leve, og finner det i Violet. Spørsmålet er bare om det er nok? Det blir etterhvert tydelig at han har en bipolar lidelse, noe som gjør at han har maniske perioder. Han greier likevel å være en enorm støtte for Violet, og hjelper henne ut av skallet og tilbake til livet.

Finch og Violet blir satt til å samarbeide med et skoleprosjekt, hvor de reiser rundt og oppsøker steder de ikke har vært. De finner lyspunkter i hverandre og får flere dager med blå himmel. Så kommer det. Mørket. Tyngden. Vi vil så gjerne at det skal ende godt, men vet at det er uunngåelig.

Jeg ønsker virkelig å holde meg i live, men det sier jeg ikke. Grunnen til at jeg ikke sier det, er at med tanken på mappen foran han ville han aldri ha trodd meg. Og her er noe annet han aldri ville ha trodd på - jeg kjemper for å bli værende her i denne drittkjipe, kaotiske verdenen. Når jeg stiller meg på avsatsen i klokketårnet, handler ikke det om å dø. Det handler om å ha kontroll. det handler om aldri å sovne igjen. 

Dager med blå himmel setter søkelyset på et viktig tema. Ofte skjult. Ofte glemt. Ungdomstiden blir forventet å være sorgløs og enkel, men sånn er det ikke alltid. Tvert imot.

Liker du bøker som Elanor & Park og Faen ta skjebnen, vil du elske Dager med blå himmel. Det gjorde i alle fall jeg. Og du, det er slett ikke så trist som det høres ut. Eller jo, det er det, men det er likevel en bok full av humor og varme. Og fun facts. Gud, som jeg elsker fun facts.

Anbefales.

Psst. Ellikken og Kari likte også boka.


Sist, men ikke minst. Et digert, rungende og viktig: Gratulerer med dagen, medsøstre!