Alltid Alice

Lisa Genova: Alltid Alice, 281 sider

Alice Howland er knappe femti år gammel og professor i psykologi ved Harvard universitet. Hun er lykkelig gift og har tre voksne barn, reiser mye, trener regelmessig og er i tillegg en anerkjent forsker og foredragsholder. Hun har med andre ord det perfekte liv. Men Alice har begynt å glemme. Enkle ord forsvinner fra vokabularet når hun står midt i en forelesning, hun skjønner ikke sine egne huskelapper og glemmer stadig avtaler. Alice avfeier det først med overgangsalder og stress på jobb. Når hun glemmer å reise til et seminar og opplever å ikke kjenne seg igjen i sitt eget nabolag, må hun innse at det er på tide med en legetime. Alice får diagnosen tidlig Alzheimers sykdom.

Denne boken har jeg lest mye flott om, blant annet her og her. Jeg pleier ofte å styre unna når jeg vet at det ender trist, men da boken åpenbarte seg for meg ved det lokale biblioteket ble jeg rett og slett nødt til å lese den. Og det er jeg glad for. Det er en gripende og jordnær historie, og slett ikke så tåredryppende som jeg fryktet. Altså, ikke misforstå, det er en fryktelig fryktelig skjebne. Men; og et stort men. MEN; Jeg synes forfatteren greier å styre unna de verste klisjeene som vi jo vet kan være typisk for såkalte tåreperser. Hun slipper leseren mye mer inn i den medisinske terminologien, og bygger Alices historie rundt alt dette. Genova har studert biopsykologi og nevrologi, og det er interessant (og fælt!) å følge sykdomsforløpet.

Alice går fra å være en respektert kollega til en fryktet dement på svært kort tid. Det er forferdelig å være flue på veggen til denne hjerteløse sykdommen, og se hvordan hun glemmer dagligdagse handlinger; Å løfte beina for å tråkke over dørstokken, å spise, hvordan hun skrur på tv-en, navnet på barna sine, hvor hun bor, hvem hun er. De rundt henne som opplever å se kone, mor, kollega og venn miste alle minnene sine. Hvordan det er for Alice å lese om sykdommen; at hun som språklingvist gradvis vil miste muligheten til å lese og skrive, talen vil bli mer og mer uforståelig og hun vil få problemer med å skjønne hva folk snakker om. Gårsdagene vil forsvinne, morgendagene blir usikre. Alice må leve i dag. Hun kommer ikke til å huske noe, men det betyr ikke at i dag ikke betyr noe.

Genova har et lett og ordentlig språk, og boken tar for seg problemstillinger på flere plan. Dilemmaer knyttet til arbeidet og familien. Relasjoner mellom nære og fjerne. Etiske og opprivende situasjoner. Fornuftsbaserte eller følelsesknyttede valg. Vi får høre om Alice gjennom sykdommen, men også hvordan Alice opplever at sykdommen sperrer for sansene. Vi står for det meste utenfor historien, men av og til, når Alice for eksempel ikke skjønner hvem den snille mannen i huset hennes er, eller hva det er som sier bip bip gjennom hele dagen, så blir vi like nysgjerrige og forvirret som henne. Dette tilfører boken noe ekstra, og leseren får en dypere forståelse for sykdommens skremmende virkninger.

Alltid Alice er absolutt en god bok. Anbefales.