Honningtunger

Helene Uri: Honningtunger, 218 sider

-Det er så deilig befriende med en hjemmeværende kvinne som ikke tar det så nøye med at det er litt skittent i huset, sier Tamara etter en kort pause.

Hver tredje uke samles venninnene Tamara, Sara, Eva og Liss til syklubb. De syr ikke, men koser seg med god mat og drikke. Og selvsagt litt obligatorisk sladder. Tamara og Sara har vært bestevenninner helt siden de var små. Liss er klassevenninne av disse to, mens Eva bare har kjent de andre i et par år. Sånt blir det selvsagt bråk av. Når syklubben fyller 25 år bestemmer venninnene seg for å feire jubileumet med en tur til København. Alle skal være med, også Eva som bare har vært med i to år (hos disse jentene er nemlig ikke sånt en selvfølge).

Dette er en herlig forfriskende bok. Men med en bitter smak. Helene Uri kan kunsten med å karikere vennskap. Hun tar karrierekvinner, putter dem sammen med hjemmeværende og lar krigen begynne. Dette er ondskapsfulle kvinner på sitt beste. De strør om seg med "komplimenter", akkurat passe sukret. Jeg får frysninger, og minner fra de verste jentegjengene i barneskolen kommer ramlende frem.

Liss: At Eva ikke i det minste fatter at hun må bruke stringtruse under et sånt plagg!

Uri har et flytende, godt språk, og lar jentenes fortid kaste lys over nåtiden. Syklubbens medlemmer har skjeletter i skapet så det holder. Hemmelighetene flyter, og i København ligger alt til rette for en saftig oppvask. Hvert kapittel tar for seg en syklubbtirsdag hos en av jentene, og vi får kveldens meny listet opp. Her skal det være fint, og nåde den som bruker halvfabrikata.

-Kjente dere at hun hadde svidd de fløtegratinerte potetene da?, spør Tamara. - Ja, sier Sara. - Det var ganske tydelig. Men det verste var at hun sa at sjokoladepuddingen var hjemmelaget.

Det er en fornøyelig bok som er vanskelig å legge bort. Jeg fryder meg over de infame kvinnene, og priser meg lykkelig over at jeg ikke har sånne venninner. I motsetning til disse, ser jeg på venninneklubben som et fristed, blottet for fordommer og nervøsiteter. Noen av oss er selvsagt mye flinkere på kjøkkenet enn andre (ikke jeg!), mens de resterende (jeg!) koser seg like mye uansett.

Anbefales!