Mørke dager

Belinda Bauer: Mørke dager, 345 sider. Oversatt av André Savik

En morder går løs i Shipcott, et lite samfunn hvor alle kjenner alle. Det første offeret er en eldre kvinne som blir funnet død i sitt eget hjem. Den lokale politimannen Jonas Holly blir satt på saken, men må snart vike unna for den innleide og høyst ubehagelige inspektøren Marvel. Neste offer er like rundt hjørnet, og det viser seg at alle ofrene har en ting felles: De er pleietrengende i større eller mindre grad. Holly har selv en syk kone hjemme, og gjør sitt ytterste for å hindre henne i å bli drapsmannens neste offer. Samtidig mottar han anonyme beskjeder fra drapsmannen, som ser ut til å følge med på hvert skritt Holly tar.

Janei, jeg vet ikke jeg. Det er en ok bok. En god bok, egentlig, men krim fenger meg bare ikke. Omslaget reklamerer med at det er "sannsynligvis den mest sjokkerende slutten du kommer til å lese i år", og da er det i grunnen over for meg. Da blir jeg opphengt i denne tilsynelatende sjokkerende slutten som selvsagt ikke kommer. Synes jeg da. Morderen viste seg riktignok ikke å være den jeg gjettet meg til, noe jeg forøvrig mener ville ha vært en langt mer overraskende slutt (Her er vi selvgode, gitt).

Det var passe spennende, men jeg synes den mangler det lille ekstra. Jeg savnet en mer nervepirrende historie a`la Nattefokk eller Piken og døden, eller det heseblesende tempoet som fikk meg til å sluke Millennium-trilogien. Jeg leser ikke mye krim, men når jeg først leser det så forventer jeg å bli overrasket, skremt, at det faktisk er så uhyggelig og sjokkerende som de skal ha det til. Der synes jeg Mørke dager kom til kort.

Men den hadde sine lyspunkt, så den får en 4-er.

Takk til Cappelen Damm for lesereksemplar.