RSS

Kunsten å være kvinne

Caitlin Moran: Kunsten å være kvinne, 363 sider. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Fra omslaget: Endelig en frisk og morsom bok om kvinnsak og kvinneliv, helt uten moralisme, kjedelig politisering og sutring!

Ja, det er en frisk og morsom bok og ja hun har mange gode poeng. Men fri for moralisme, kjedelig politisering og sutring? Vel, jeg er ikke helt enig. Tvert imot synes jeg boken er full av det. Spesielt sistnevnte. Selv om hun gjør det med sarkasme, er det likefullt sutring. Jeg sier at ikke det er ubegrunnet sutring, men mye av det kunne godt vært kuttet. Faktisk så kunne flere av kapitlene blitt forkortet og komprimert ned til halvparten. Det er ikke så gøy at hun greier å holde på oppmerksomheten min i nærmere 400 sider. Hun fikk den ja, men jeg innrømmer at det ble en del skumlesning innimellom.

Jeg synes første delen av boka var direkte dårlig, og jeg vet ikke hva kvinner flest føler for, men jeg har ikke behov for å navngi verken puppene mine eller smake på mitt eget mensenblod. Det ble litt for mye obskøniteter for min del, og jeg vurderte sterkt å legge bort boken. Det gjorde jeg heldigvis ikke, for i siste delen kom boka til sin rett. Her kom forfatteren endelig med de gode poengene som fikk meg til å nikke gjenkjennende. Dog, det må sies at jeg aldri kom lenger enn til å lee på smilebåndet. Ekteskap, mote, barn, rollemodeller. Hun gjentar seg en del, og det føles stadig som om jeg får servert det samme. Jeg tror Moran egner seg mye bedre på en scene - hvor hun har plukket ut det beste materialet sitt og holder på i høyst en time - da tror jeg de etterlengtede latterkulene kommer frem. Når hun samler det i en såpass tykk bok, blir det mer masete enn morsomt.

Kvinner kjøper sko og sier knisende: "De kommer selvsagt til å være helt forferdelige - jeg blir nødt til å sitte på en barkrakk hele kvelden og bli hjulpet til og fra toalettet av venner og forbipasserende", til tross for at det høres akkurat like GJENNOMFØRT SINNSYKT ut som å si: "Jeg har nettopp kjøpt et hus - det har selvfølgelig ikke noe tak, så jeg blir nødt til å sitte i stuen med paraplyen oppe hele tiden".

Altså har jeg hatt en grei leseropplevelse, men om jeg vil anbefale boken? Tja, går det an å anbefale siste delen - og litt innimellom? Og ikke at det behøver å bety så mye, men bokens oversetter følger tydeligvis ikke med på Grey`s Anatomy. I rest my case...

6 kommentarer:

Mari sa...

Kunsten å være kvinne er en bok som er litt utenfor min komfortsone, men som jeg faktisk har vært ganske nysgjerrig på. Når det er sagt så tror jeg at jeg hopper bukk over den, den høres litt for langdryg ut.

Navn på pupper og blodsmaking er ikke noe jeg verken har følt trang til eller gjort heller.

Ingaplinga sa...

haha, altså; ei bok som ikke passa for m dette her!

ser du har lest masse i pinsa du! her e d nesten lesestopp for tida... men skal ta en tur innom biblioteket snart for å få fylle på med litt voksen litteratur, ha vært masse ungdomslitteratur den siste tida!

Lena sa...

Mari: den var altfor, altfor langdryg.

Ingaplinga: Jeg har ikke lest mye, det er lenge siden, har bare ikke postet det før nå. Det har vært et langvarig lesestopp her også, får ta det igjen i sommerferien.

astridterese sa...

En flott omtale av en bok jeg ikke tror jeg kommer til å kaste bort tid på.
Jeg reagerer på obskønitetene du nevner og tenker at dette er bare ikke meg :-)
Takk for ærlig tips om hva man ikke trenger lese :-)

Gråbekka`s Blogger sa...

Takk for omtalen, skjønner jeg skal styre unna denne boken:) Ha en flott helg:)

ylvalia sa...

Jeg er helt uenig! Synes dette var en bok vel verdt å lese! Jeg må innrømme at det var et par sider jeg skumleste, jeg også, men det var kun noen få. Hun er morsom, men ikke rasende festlig, synes jeg. Det var meningsinnholdet som traff meg best, ikke humoren, men humoren er vel med på å gjøre boka lettlest, og dermed tilgjengelig for mange flere. Anbefales!