RSS

Jenta på klippen

Lucinda Riley: Jenta på klippen, 434 sider. Omsett av Elisabeth Sætvedt

Pagecloser-alarm!

Etter ein vond spontanabort, reiser Grania Ryan frå sambuaren i New York og heim til far og mor i Irland. Ein dag ser ho ei ung jente, Aurora Lisle, som balanserer heilt ytst på ei klippe, uvitande om at denne jenta skal komme til å forandre livet hennar. Grania si mor, Kathleen, åtvarar Grania om å innlemme seg med denne jenta, da familiane deira har opplevd dramatiske hendingar i fortida. Dette løyser Grania med å bli guvernante for jenta. Som ein siste protest gir Kathleen ho ein bunke gamle brev frå bestemor, og fortidshistoria er i gang. Så vekslar det fram og attende, mellom Irland, London og New York - for denne gongen skal alt avslørast for lesaren. Heldige oss!

Eg synest Orkideens hemmelighet var betre, både i innhald og språk. Ikkje at den var så språkleg nyansert, men dette blei for dumt. Også her er forfattaren heilt klart inspirert av Tatt av vinden og ymse eventyr, men ærleg talt. Hovudpersonane er anten snille, til dømes Mary og Grania som tar seg av alle rundt seg og berre er gode. Eller onde, til dømes Charley som ikkje berre viser seg å ha mykje klede og sminke (= lite omtanke for andre), men heller ikkje kan å lage mat. Nei, få tilbake Grania, som tar til takke med ein enkel hudkrem og kan diske opp med deilig, irsk husmannkost. Historia gjentek seg og alt ser ut til å ordne seg i ei sukkersøt smørje. Det einaste som ser ut til å mangle, er den ømme elskoven. Her spirar frøet i magen utan den tandre forhistoria. Og vi er takksame for det. At vesle Aurora er forteljaren, gir ikkje den søte verknaden som sikkert er meint. For ikkje å snakke om det tafatte forsøket forfattaren gjer på å runde av fullkommenskapen. Truleg for å sleppe unna den mykje nytta "happy ending"-historia. Heh. I etterordet takkar Riley mellom anna staben hos Penguin som "kjempa" for boka. Tør eg gjette på kvifor? Sidan dette er boka etter debutromanen hennar (Takk, Ellikken, hem hem), tør eg ikkje tenkje på korleis neste bok blir.

Og no må eg lysne stemmeleiet litt: Det var ei heilt grei bok altså. Sånn eigentleg. Men eg trur filmen (om den kjem) blir betre. No får eg sikkert kjeft..

13 kommentarer:

Elin sa...

Jeg likte Jenta på klippen kjempe godt, men jeg har ikke lest noe annet av denne forfatteren før. Kanskje jeg hadde sett annerledes på det da:) Fin omtale:)

ellikken sa...

Debutboka? Nei...?

Språket er helt krise og klisjeene er til å krepere av, men jeg syns ikke persongalleriet er så ille som du beskriver. Karakterene Grania og Charley (feks) er mer nyanserte enn svart/hvitt-bildet du skisserer. - Og Aurora som forteller ga mer mening for meg på tampen av boka. Riktignok irriterte det også meg i begynnelsen.

Må egentlig bare le... Det er så mye ille med denne boka at jeg hadde lyst til å slakte den fullstendig underveis og rett etter gjennomlesing. Men som du selv sier: Det er en helt grei bok, sånn egentlig. Det er noe med historien som man tross alt liker. Det er bare ikke så lett å sette fingeren på hva det er.

ellikken sa...

- Og bare så det er sagt: Slakt er alltid digg :D

Lena sa...

Å, jeg mente at Orkideens hemmelighet var debutromanen, men ser at jeg har trikset og endret slik at det ikke kom frem. Jeg synes personene var kvalmende ensidige, enkle og Aurora som historieforteller blir kanskje søtt i en film, men jeg synes ikke det funket her. Jeg elsker (som regel) at teksten snakker direkte til leseren (Leser! jeg giftet meg med ham - Jane Eyre.), men her ble det platt og teit. Men det er flott at vi kan være uenige, hehe:)

Askeladden sa...

Jeg er akkurat ferdig med den. Jeg liker nok boka bedre enn deg. Men synest også Orkideens hemmeligheter bedre.

Gråbekka`s Blogger sa...

Skjønner jeg må lese Orkideens hemmelighet snart:) Herlig anmeldelse:) Skal lese jenta på klippen siden den er i bokhyllen, men har så mye spennende bøker for tiden, så den rykker nå litt bak i køen:) Ønsker deg en fin dag:)

Lena sa...

Takk det samme:)

Melusine sa...

Wee - jeg har boken på leselisten, og ikke minst i bokhyllen...tenkte å lese den snart så det blir spennende å se jeg synes annerledes enn deg. Om det er Samartin-aktig vil jeg nok ikke like den :)

Knirk sa...

Denne synes jeg var helt grusom. Har skrevet om den her:
http://knirk.no/2011/12/the-girl-on-the-cliff-lucinda-riley/

astridterese sa...

Denne står også i bokhylla mi og det skal bli spennende å se hva jeg synes om den. Ikke det at jeg har så veldig lyst til å lese den etter omtalen din :-)
Men noen ganger. Noen få ganger, kan det være greit å lese en dårlig bok. Det får en virkelig til å sette pris på gode bøker etterpå! :-D

Lena sa...

Den er jo i alle fall underholdende:)

Silje sa...

Begriper ikke alle de negative meningene om denne boka, eg synes den var veldig fin. En god historie overgår det meste. Selv om jeg også har sans for mer poetisk språk enn det denne romanen smykker seg med, har jeg ingen problem med å la meg fengsle av den enklere varianten. Dessuten, fortellerstemmen, som noen påpeker var irriterende i starten, gir plutselig god mening på slutten. Ikke rart hun formulerte seg så klossete og ja, kall det gjerne teit, men hun var jo bare 16 år.

Anonym sa...

heei, kunne noen vært noen engler og gitt meg en personskildring av Grania, Aurora, Matt og Aleksander???