RSS

Jeg nekter

Per Petterson: Jeg nekter, 295 sider

Åh, det er så herlig å starte et nytt år med den ene vidunderlige boken etter den andre. Jeg håper det varer lenge. Få ting kan måle seg med god litteratur.

Jeg nekter handler om bestekompisene Jim og Tommy, som er sammen så å si hver dag frem til de blir atten. Da skilles veiene deres og vennskapet viskes naturlig ut. Boken åpner med at Jim står og fisker på brua når Tommy kommer kjørende i Mercedesen sin. De har ikke sett hverandre på femogtredve år. I løpet av et døgn hopper boken frem og tilbake i tid og avslører fragmenter fra tidligere. Synvinkelen skifter hyppig fra Jim og Tommy, men også fra flere involverte. Dette gjør at leseren danner seg et mye bedre bilde av hva som en gang bandt disse menneskene så tett sammen.

Det er så lenge siden jeg har lest Petterson at jeg rett og slett har glemt hvor fantastisk han skriver. Jeg nekter har, som kollegaen min påpekte, en egen stemning. Og jeg vet akkurat hva hun mener. Det er som om det ligger en egen atmosfære over fortellingen, en lavmælt, rolig følelse. Boken er trist og dempet, men likefullt vakker og full av tankestrømninger. Det er umulig ikke å la seg berøre av denne historien.

En nydelig, nydelig roman.

Anbefales.


4 kommentarer:

Bjørg, mellom linjene. sa...

Ja, eg er veldig einig! Dette er ei fin bok!

Gråbekka`s Blogger sa...

Har planer om å lese denne etterhvert:) Må da få det til dette året:) Høres ut som en fin bok:) Ha en fin dag!

Lena sa...

Takk det samme!

Knirk sa...

Superfin bok som det er vanskelig å skrive om synes jeg. Godt nyttår!