RSS

Unnskyld

Ida Hegazi Høyer: Unnskyld, 246 sider

Jeg vet ikke lenger hvilken innside du nærer av, hvilken åre du sklir gjennom, eller når du er fremme. Men jeg vet, og jeg vil at du skal vite, når du kommer til hjertet, så dør jeg.

En ung jente treffer en ung gutt, og de finner tonen umiddelbart. De blir uadskillelige og orker ikke leve uten hverandre. Akkurat sånn en altoppslukende kjærlighet skal være. Bør være. De vil vite alt om den andre, komme under huden på hverandre. Oppleve verden sammen.

Vi dro til Paris. Vi dro til Ikea. Overalt hvor vi var, fant vi frem til det fine. 

Hun gir, han tar.

Nå finnes det ikke noe deg og meg lenger, sa du, og jeg var helt sikker på at jeg skjønte hva du mente. 

Den nye tilværelsen er spennende. De er lekne, og han utfordrer henne til å gjøre det som før var utenkelig. Egne grenser skal testes. Hun blir bedre kjent med seg selv, men han er fremdeles lukket. Litt etter litt går det opp for henne at grensene har blitt flyttet. Små drypp forteller henne at ikke alt er som det burde. Men vil hun egentlig vite? Det er ikke lenger snakk om å utfordre hverandre. Det er snakk om å overleve. Å komme seg forbi, videre.

Kanskje var det ikke en dag eller en hendelse, men alt har en start, hvor langsom og utydelig den enn kan være, og jeg tror det begynte med hunden.

Unnskyld er Høyers tredje roman, men min første. Det er en nydelig, men grusom fortelling. Språket er fint. Så lett, men tungt og fullt av intelligente språklige bilder.  Hun greier å vekke til livs følelser jeg ikke ante jeg hadde. Hun maner frem en mørk stemning, en hjelpeløshet i meg, og jeg vet ikke om det er livsbejaende eller livsfornektende. Jeg ble rett og slett vettskremt av denne psykiske terroren av en historie.

De første 200 sidene har en sår nerve, en underliggende uro i seg. Du skjønner at det har hendt noe, men du vet ikke hva og du leser videre. Så begynner det. Du får vite hva han har opplevd, og det er så skrekkelig at jeg har ikke ord. Jeg kan med sikkerhet si at om jeg hadde sett dette komme, hadde jeg ikke lest boken. Men det var for sent å legge den fra seg. Jeg måtte lese videre, pine meg gjennom dette utenkelige, forferdelige. Klumpen i magen er fremdeles til stede.

Anbefaler jeg boken? Jeg kan ikke si annet enn JA. En sånn bok burde leses. Fordøyes. Hylles. Men sørg for at du er sterk nok.

Takk til Tiden forlag for leseeksemplar og for min mest intense leseopplevelse på lenge.

Ellikken og Tine har også omtalt boken.



8 kommentarer:

Ellikken sa...

En av de fineste omtalene jeg har lest på lenge. Du formidler essensen i historien på en måte som gir meg gåsehud og klump i halsen.

Lena sa...

Nei, nå tuller du vel!? Takk! Din omtale gav meg skikkelig problemer med å skrive noe, så bra som den er. Men hjelpe meg, for en slutt. Jeg er oppskaket, rystet, skremt langt inn i sjela! Må roe meg ned med Aina Basso (som forhåpentligvis ikke er så intens).

Ellikken sa...

Jeg presser den på mine kollegaer for tiden. Fascinerende hvor ulikt vi reagerer på boken. Jeg ble fullstendig ødelagt. Kollega som leste den sist reagerte med sinne.

Lena sa...

Jeg ble også helt ødelagt. Skulle gå tur sammen med en kollega rett etter den var ferdiglest, og jeg var helt satt ut og måtte fortelle om den til henne. Hun vil ikke lese en bok hvis den handler om misbruk ol, så jeg ødela altså ikke noe ved å røpe innholdet.

Tine sa...

Jeg er helt enig med Eli, en kjempeflott omtale (Selv om Eli sin var super den også) Jeg likte boken kjempegodt, og de som har lånt den av meg (2 stykker) har vært begeistret. Sånt vil vi ha mer av!

Lena sa...

Tusen takk, Tine! Kjekt å høre. Jeg skal absolutt lese mer av denne forfatteren, og låne boken videre.

Silje sa...

Jeg har kun skumlest anmeldelsen din siden jeg har store planer om å lese denne snart. Jeg ble likevel litt usikker da jeg ser hva du skriver på slutten. Mulig dette blir litt for sterkt for mine babynerver. Uansett skjønner jeg dette er en sterk og god bok jeg må få med meg på et eller annet tidspunkt.

Elisabeth sa...

Jeg så heller ikke den slutten komme. Visste jo det måtte være noe der, men var overhodet ikke forberedt på akkurat hva det var. Intens leseopplevelse, min bok må nok også ut på tur til kollegaer nå. Her skal misjoneres må vite!