Will Grayson, Will Grayson

John Green og David Levithan: Will Grayson, Will Grayson, 7 timer og 54 minutt fra storytel.no


All sorts of yayness floods my brain. Love is such a drug.

To av mine favoritt-ungdomsbokforfattere har skrevet en bok sammen. Ja, jeg vet at jeg bare har lest to bøker av John Green og tre av David Levithan FORELØPIG, men de er helt fantastiske og nå har de altså slått seg sammen!.

What`s not to like?

John Green står blant annet bak den vidunderlige The Fault in Our Stars, eller Faen ta skjebnen, som den heter på norsk. David Levithan er (ja, du har nok fått det med deg nå) forfatteren av ubeskrivelig fine Hver dag. Og The Lover`s Dictionary.


Boka handler om to gutter som tilfeldigvis treffer på hverandre i en pornosjappe (hva de gjør der er en annen sak). De oppdager at begge heter Will Grayson og er 16 år. What are the odds? (Jeg merker at jeg blir helt opphengt i å snakke engelsk etter å ha hørt historien på engelsk). John Greens Will Grayson er som tenåringer flest; passe usikker, passe modig og forsøker så godt han kan å passe inn. Bestevennen hans, Tiny Cooper, er den rake motsetningen. Han er diger, homofil og har en sprudlende og inkluderende personlighet. Jeg vet ikke helt hvorfor, men i Tinys rolle så jeg for meg han som er too gay to function i filmen "Mean Girls". Alle andre forble av en eller annen grunn ansiktløse. Sånt som skjer. Tiny setter opp en musikal kalt "Tiny Dancer"(oppkalt etter er en av mine favorittsanger - jeg forbinder sangen sterkt med filmen "Almost Famous", som jeg har sett sånn ca 100 ganger), og boken ender på en så spektakulær måte at selv en Broadway-produksjon må se seg slått.

Some people have lives; some people have music.

David Letvithans Will Grayson er deprimert, homofil og lykkelig forelsket i Isac. Tror han. Hver dag består av å komme seg raskest mulig hjem fra skolen og benke seg fremfor datamaskinen for å chatte med ham. Etter ett år med nettdating skal de endelig møtes (Det er her pornosjappa kommer inn i bildet). Han treffer aldri Isac, men treffer som sagt sin navnebror. Og nå vil jeg ikke røpe mer av handlingen. Den er altfor god til det. Boken er fortalt i førsteperson og begge Will Grayson har annethver kapittel hver.

Caring doesn`t sometimes lead to misery. It always does.

Jeg er sjeleglad over selv å være ferdig med denne terroren av en periode, men jeg føler meg likevel som en tenåring igjen når jeg leser boka. Disse forfatterne innehar en formidabel evne til å forstå ungdommer. Problemene, tankene, følelsene. Oh, the agony! Det å være ung, forvirret og rett og slett fucked up. Men samtidig ikke.

Maybe there`s something you`re afraid to say, or someone you`re afraid to love, or somewhere you`re afraid to go. It`s gonna hurt. It`s gonna hurt because it matters. 

Anbefales sterkt og inderlig. Les den.


Andre som har blogget om boka: Ellikkens bokhylle og Bokhylla mi