RSS

Det frosten tok

Kari Nygaard: Det frosten tok, 378 sider

Det frosten tok tar utgangspunkt i en hendelse fra 1811, hvor lokale bønder gikk til angrep mot sørsamiske familier på Gausdalsvidda. De stjal 392 tamrein som de deretter slaktet. Flere av samene mistet derfor livsgrunnlaget sitt og ble gående på legd, mens mange av bøndene måtte betale så høye erstatningssummer at de ikke lenger hadde råd til å beholde gårdene sine. I romanen møter vi samejenta Marjja, som mister alt da all reinen deres brutalt blir slaktet. På den motsatte siden følger vi Lea, hvis mann var en av bøndene som ledet angrepet på folket til Marjja. Mer elendighet følger, og uten å røpe så mye kan jeg avsløre at livene til disse to kvinnene etterhvert vikles inn i hverandre. De står på hver sin side av konflikten, men bestemmer seg for å stå sammen, noe som ikke blir tatt godt imot av øvrigheten.

Jeg må innrømme at det overrasket meg da jeg så at dette er samme forfatteren som skrev Reisen til Bella Coola. Jeg ser fremdeles likheter i både språk og handling, men det er likevel en forbedring. Ikke at den forrige boken var dårlig, men karakterene var hakket mer typete og språket hadde et større preg av kiosklitteratur. Men jeg ser av omtalen min at jeg likte boka. Omslaget var det verre med. Noe så kjedelig og platt. Denne gangen synes jeg omslaget er mye bedre, rett og slett estetisk vakkert å se på. Det innbyr om ikke annet mye mer til lesing.

Også denne gangen assosierte jeg handling og språk med serieromanene jeg pleide å hengi meg til i min ungdom. Jeg leste serier som Livets døtre og Sagaen om isfolket med stor innlevelse, og må medgi at jeg kjente på den "nostalgiske" lesegleden da jeg drømte meg bort i Det frosten tok. Marjja og Lea er to sterke kvinner, og der Marjja er klarsynt og snarrådig er Lea mer naiv og tradisjonsbunden. Fortelleren gir ikke mye rom for tolkning, og det er ikke vanskelig å forstå hvordan dette vil ende. Men det er likevel underholdende. Du får et innblikk i viktig historie sett fra to ulike ståsted, kunnskap om den harde tilværelsen krydret med overtro og naturmedisin. Jeg likte boka og har allerede lånt den videre.

Anbefales.

Tine har også blogget om boka.

Leseeksemplar fra Aschehoug.

4 kommentarer:

Tine sa...

Flott omtale! Denne leste jeg i påsken, da jeg var i "sameland" ( ihvertfall sørsameland :) Jeg er enig med deg at hun har utviklet seg siden forrige bok, som jeg, i likhet med deg også likte godt, men denne var hakket bedre skrevet.

Lena sa...

Takk! Og å, jeg glemte å linke til deg. Har jo lest omtalen din. Det som er ekstra fint med denne boka er at alle som ikke er vant til å lese så mye også kan lese den.

Spøtis sa...

Eg må innrømme at eg fekk litt lyst til å lese boka heilt til du drog parallellen til serieromanar.... Det er ei verd eg personleg er litt ferdig med.

Lena sa...

Hehe, ser den. Jeg er ganske altslukende når det gjelder litteratur, så jeg liker å lese slikt i ny og ne også.