Når mormoren hennes dør, flytter Gunn tilbake til barndomshjemmet i Tromsø sammen med moren sin. Hun får plass ved den videregående skolen og blir kjent med noen jevnaldrende, men føler ikke helt at hun passer inn. Hun kjører nemlig traktor, spiller i korps og hører på DDE. Hun forsøker først å tilpasse seg, bli en av de andre, men tenker etterhvert fuck it, og er tro mot seg selv.
Jeg synes det er så herlig! Tenk deg scenarioet: Den kule gjengen står og henger utenfor skolen, diskuterer hva de skal finne på i helga. Karianne, den populære jenta alle guttene sikler etter, kjører en kul rosa Vespa. De har de rette klærne og er opptatt av de rette tingene. Så kommer du, ny i klassen fra Trondheim, bartebyen. Du spaserer mot doningen din, en traktor (!), slenger deg oppi førersetet og la det stå til.
Idet Gunn vrir om tenninga på traktoren, starter kassetten av seg selv. Bjarne Brøndbo skriker: Rompa mi. Du e så gla i rompa mi.
Dette hadde de færreste 16-åringen våget. Garantert. Jeg hadde i hvert fall ikke. Fuck verden er et friskt pust, og handler om å tørre å være seg selv. Hvordan det er å vokse opp under vanskelige forhold. Moren til Gunn ble gravid i tidlig alder og sliter litt med å akseptere at hun ikke lenger er 16 år. Hun arbeider som telesex-vertinne (eller hva en kaller dette yrket?), så Gunn er vant til å høre henne stønne i telefonen til alle døgnets tider. Hun har aldri fortalt hvem som er faren til Gunn, og blir sint hver gang Gunn forsøker å snakke om det. Når verden blir litt for uutholdelig, stikker Gunn ut i hagen for å snakke med mormor, en måse som holder til i det store treet utenfor huset.
Forfatteren har et godt språk, og behersker den hårfine balansen mellom komikk og tragedie. Det er flere spenningstopper, og boka er aldri kjedelig. Hun får fram hvordan det er å være på sidelinja, noe de fleste ungdommer vil kjenne seg igjen i. Vi får i tillegg innblikk i Niklas` følelsesliv. Han skriver blogg og kaller seg Kong Salkin. Gunn liker Niklas, men han er som de fleste andre, fullstendig oppslukt av Karianne. De to bestemmer seg for å finne ut hvem faren til Gunn er. Alt de har å gå etter, er et gammelt bilde funnet i kåpen til mormor.
Se på meg! Se på meg! Jeg er ikke usynlig, jeg vet det. Andre ser meg helt fint. Se på meg...
Lagt inn av Kong Salkin
Jeg likte boka kjempegodt og anbefaler den for alle som har kjent på følelsen av ikke å passe inn. En knallgod debut. Vi trenger flere sånne.
Leseeksemplar fått av Schibsted forlag.
.png)
6 kommentarer:
Høres ut til å være en bra ungdomsbok. Har tenkt å lese flere barne- og ungdomsbøker etter hvert. Mye bra der, og også noen jeg ikke liker så godt. Føler at jeg kanskje er litt gammeldags noen ganger. Er jo i en helt annen generasjon, sjøl om jeg egentlig er altlesende.
Jeg har lest alt for få norske bøker i år, og skulle gjerne lest en debutant. At det er ungdomsbøker gjør ingenting, så denne kunne jeg godt tenkt meg å fått fatt i. Takk for supert lesetips!
Jeg ser hva du mener, aariho. Det er ikke alt jeg føler treffer meg. Jeg elsker for eksempel bøkene til Henrik Langeland. Unntatt "Verdensmestrene" og "Hauk og due". Det blir for mye sport for meg, og da mister jeg interessen. Jeg er heller ikke fan av Hamsun. Har lest mye av ham, men liker ham rett og slett ikke. Det er noe i karakterene som skinner frem og gir meg gåsehud - av den gale typen. En må bare prøve seg frem. Bra Tine! Jeg likte denne veldig godt, og anbefaler den gjerne.
Første gang på lenge jeg har latt meg friste av ei norsk ungdomsbok. Høres beyond forfriskende ut, som du skriver, at hun tør gå imot, og stå imot. Normalen her hadde jo vært å løpt gråtende hjem, kjeftet på mor og møtt opp med Vespa. Jeg ligger svært dårlig an med norskelesinga iår, så dette var oppløftende!
Hell yeah!
Begynte på denne nå i ettermiddag og er kommet godt i gang med boken! Foreløpig er jeg veldig begeistret og satser på at det holder helt inn! Den er aå absolutt forfriskende som du sier!
Legg inn en kommentar