Sun bor sammen med pappa og har bestemor tvers over tunet. Mamma flyttet til Spania da Sun var lita. Siden har det bare vært hun og pappa. Trygge, gode pappa. En dag faller pappa ned fra krana og dør, og Sun blir nesten helt alene. Hun er snart 18 år, snart russ. Snart voksen. Bestemor har alltid døren åpen og bestevenninnen er aldri langt unna. Men likevel.. Hvordan skal hun klare å gå videre uten pappa? Den stødige klippen. Alt blir forandret bare fordi han ikke er mer.
Pappa og jeg. Jeg som brud. Han som stolt far. Vi skulle gått andre veien så klart, vi skulle gått inn i kirka, opp kirkegulvet, og det er flaut bare å tenke på det, for jeg er ikke ei som drømmer om å gifte meg, men uansett hvor teit det er, så er det den tanken som slår meg. At det ville være fint å gått arm i arm med pappa oppover kirkegulvet her på en sånn dag. I hvit kjole. Nå går vi, bestemor og jeg, arm i arm i svarte klær. Det kan ikke sammenlignes.
I begravelsen er det en fiolinist som spiller Over the Rainbow. En gutt Sun ikke har sett før. Simen. De treffer hverandre etterpå. Oftere og oftere. Sun blir forelska og lurer på hvordan det skal gå. Hvordan kan hun være forelsket når hun sørger? Så glad og samtidig så trist?
Ok, jeg vet at jeg sier dette ofte om bøker jeg akkurat har lest, men Ord på S er årets fineste roman! Språket er noe av det beste jeg har sett. Så enkelt, men så dypt. Og treffsikkert! Boka formidler sorg og savn på en nøktern og n-o-r-m-a-l måte. Jeg ble så trist, men samtidig så glad av å lese den. Og tårene trillet... Mannen min satt ved siden av meg i sofaen og forsøkte å konversere med meg, men måtte bare gi opp. Han bare: Er boka trist, eller? da han så øynene mine flommet over. Jeg forsøkte (som vanlig) febrilsk å blunke det vekk, men det var nytteløst. Boka er så fin.
Guro Hoftun Gjestdal er utdannet journalist, og debuterte med romanen Anfall i 2011. Her har jeg skrevet om den, en bok jeg også likte veldig godt. Med Ord på S viser hun at hun også behersker å skrive for ungdom. Men, og det er et viktig men: Boka kan leses av alle. Bør leses av alle.
Så jeg vrei om nøkkelen, stengte huset, lukka pappa innafor veggene. Så var han i alle fall fortsatt der. I den støvete gulvmatta, i den svarte, inntørka kaffeskvetten nederst i koppen han drakk av morgenen før han døde. Og nå går jeg mot huset. Som enn annen person. Forvandla på ei uke. Ser etter pappa i vinduet. Det mørke kjøkkenvinduet.
Les den. Ellikken og Tine er helt enige.
God bok.
.png)
9 kommentarer:
Jepp, denne skal jeg lese, og nå er jeg overbevist faktisk! Jeg merker at jeg leser mer og mer triste bøker, om død og dødsfall, litt rart siden jeg føler mest glad... Den tanken slo meg nå :) God omtale Ann Helen.
Herleg! Eg har eigentleg ein aversjon mot å plukke opp bøker med hovusakleg trist tematikk, men denne skildra du så fint at eg kanskje må ombestemme meg i dette høvet.
Takk! Ja, eg held meg eigentleg langt unna desse triste bøkene (trur eg), men så har dei det med å dukke opp likevel. Eg skjønnar kva du meiner, Gro. Ein er så glad, trass i denne forferdelege tematikken.
Ja, denne må jeg helt klart lese. Selv om jeg ikke er så glad i trist bøker :-)
Du vil ikkje angre, Astridterese!
Jeg har intet valg, denne må jeg lese for jeg kjøpte den etter at jeg leste Ellikkens omtale ;) Nå er jeg bare sikrere i min tro, "Ord på S" må leses veldig snart. Har du forresten lest "Slipp hold" av Heidi Sævareid? Anbefaler den hardt og inderlig, den fortjener virkelig å bli vurdert som en av de beste norske ungdomsbøkene i 2015.
"Slipp hold" er notert!
Aha, visste jeg hadde lest om denne boka før, Mari. Etter rask gugling så jeg at jeg til og med har kommentert blogginnlegget ditt. Og du har svart. Denne skal frem i kø nuh!
Hurra for frem i køen dytting! Jeg er spent på hvordan du vil like den :)
Legg inn en kommentar