Bokbloggturné # 15 - Samfunnsfiende nummer to

Vi har kommet til bokbloggturné nummer 15, og denne gangen er jeg nest sist i rekka. I går var det Ellikken som blogget, og i morgen avsluttes turnéen av Aud Jorunn.

Anthony Horowitz er mannen bak Samfunnsfiende nummer to, som er andre bok i en detektivserie for ungdom. Serien om de to brødrene Diamond innledes forøvrig av boken Falkemalteseren. Den har jeg ikke lest, og tror heller ikke det behøves for å ha glede av oppfølgeren. Bøkene blir gitt ut som en del av Cappelen Damms EGO-serie (livet, sport, eventyr, kjærlighet og spenning), og hører følgelig nok til sistnevnte kategori.

Tretten år gamle Nick blir utsatt for et komplott og ender med å bli stemplet som samfunnsfiende nummer to. Han må dele celle med samfunnsfiende nummer én, Johnny Powers, en femten år gammel lovovertreder. Nicks storebror, Tim, er privatdetektiv og skal hjelpe ham ut fra fengselet. Og så begynner spetakkelet.

Nick
"La meg få klarhet i dette", sa jeg. "Dere vil sperre meg inne sammen med en mindreårig Al Capone i et toppsikkert fengsel et sted utenfor London. Jeg skal bli venner med ham, fortrinnsvis før han skjærer strupen over på meg."

Sagt om Johnny Powers
"Han brente ned barnehagen sin. Han begikk sitt første væpnede ran da han var åtte. Fikk med seg fire kasser Japp og en tønne eventyrbrus. Da han var tretten, var han blitt lederen for en av de farligste gjengene i London. De ble kalt Sprettertgutta."

Tim
Jeg hadde bedt Tim om å opptre som en gangster. Han hadde tatt meg på ordet og funnet et passende kostyme. Han hadde skiftet til en gammeldags grå dress, dobbeltspent og med knapper nedover begge sidene, en hvit skjorte og et stramt slips.

Mr. Pontifract
Jeg mislikte Peregrine Pontifract fra første øyeblikk. Det er noe merkelig med alle fransklærere. Ut fra min erfaring har de entan flass, dårlig ånde eller toskete navn.Mr. Pontifract hadde alt sammen.


Samfunnsfiende nummer to er på nøyaktig 270 sider og har bittelitt større skrift - perfekt for unge leselystne rundt 10-14 år. Det er spenning fra begynnelse til slutt og jeg slukte boka på null komma svisj, eller noe sånt. Språket er herlig ironisk, og det florerer av sarkastiske observasjoner. Jeg fikk litt assosiasjoner til "Mannen med den nakne pistol"-filmene, spesielt av Johnny Powers og moren hans, Mamma Powers.

Denne boken er absolutt noe for unge voksne.