Bokbloggturné - Tunneler

Vi har nå kommet til Cappelen Damms bokbloggturné nr. 14, som jeg har fått æren av å starte, og etter meg kommer Askeladden.

Ungdomsboka Tunneler er skrevet av Roderick Gordon og Brian Williams, og oversatt fra engelsk av Elisabeth Middlethon. Det er første boken i en serie, som sies å være en krysning av Indiana Jones og Drømmen om Narnia. Boka er på rundt 440 sider, noe som fikk meg til å grøsse da jeg omsider fikk den i posten. Grøsse fordi transportstreiken forsinket leveransen, og det var en knapp uke igjen til bloggedato. I tillegg hadde jeg en bunke eksamensbesvarelser liggende (jeg var sensor), og maling og tapet til oppover ørene (vi bygger hus). Men det var ingen grunn til fortvilelse. To dager senere var boka ferdiglest. Eksamensbunken og tapetet var urørt, men det er en annen sak..

Tunneler handler om 14 år gamle Will Burrows, som bor i London sammen med sin heller snodige familie: En tv-gal mor, en tolv år gammel søster med ansvaret for familiehusholdningen og en far som tilbringer mesteparten av tiden med å grave etter gamle gjenstander. Sistnevnte deler interesse med Will, som også bruker store deler av fritiden til å grave tunneler. En dag forsvinner Wills far gjennom en ukjent tunnel, og ukene går uten at han dukker opp. Will bestemmer seg for å ta affære og får hjelp av sin eneste kamerat, Chester. Sammen drar de under jordens overflate for å løse mysteriet med farens forsvinning.

Jeg hadde store forventninger til denne boken, som sies å være den neste Harry Potter (minus magien). Det er en veldig spennende bok, og de første 200 sidene var unnagjort på et blunk. Så havnet Will og Chester under jorden, og sidene ble med ett litt tregere. Det var fremdeles spennende, det er ikke det, men jeg ble litt skuffet over hva og hvem som holdt til der nede. Jeg forventet mer av den potterske stemningen, hintene og de parallelle referansene til overflaten. Jeg kan ikke gå nærmere inn på hva jeg savnet uten å røpe for mye, men jeg føler en aldri så liten ergrelse hva handlingsforløpet angår.

Om Harry Potter er for barn og oppover, så er Tunneler for den litt eldre garde. Karakterene er ikke så utpreget karikerte, og de banner. Vi får i tillegg servert en del blodige beskrivelser. Will sliter litt med å høre til. Han føler seg annerledes enn familien sin og blir, i likhet med Chester, mobbet på skolen. De er nysgjerrige unggutter, sultne på oppdagelser og eventyr, noe de får til gagns.

Tunneler har spenning fra begynnelse til slutt. Det er det gode mot det vonde, mørke hemmeligheter og skjebnesvangre valg. Skuffet eller ei, det er en real page turner. Skaff deg boken og grav deg ned i den. Bokstavelig talt.