Zulmir Becevic: Svenhammeds journaler, 175 sider
Da var det atter min tur i bokbloggturneen. I går blogget Aud og i morgen fortsetter Knirk turneen.
Noen ville sagt at dette er en dagbok. Det er ikke noen jævla dagbok. Bare duster skriver dagbok. Små hestejenter skriver dagbok. Enslige middelaldrende damer skriver dagbok. Tenåringsgutter med ræva selvtillit skriver dagbok.
Svenhammeds journaler er en sprelsk og fandenivoldsk samling fortegnelser fra en svensk-etnisk ungdom. Altså ikke en dagbok. Snarere aggressive observasjoner og rappe journaler. Selve navnet, Svenhammed, er sammensatt av Sven og Muhammed (som i tillegg også er etternavnet til Svenhammed) = Svenhammed Muhammed. Når vi lærer at Svenne også er et nedsettende slangord for etnisk svenske, skjønner vi at Svenhammed har sitt å stri med.
Moren og faren min må ha vært drita, skeve, fjerne, fakka, tjukke i huet, vekk, helt på bærtur da de gav meg navnet mitt. I så fall ville jeg nok tilgitt dem. Men nå veit jeg at det ikke var sånn. Foreldrene mine er dessverre ved sine fulle fem. De verken røyker, drikker eller doper seg.
Det er en kvikk bok, full av humor og sarkasme, men tar også opp tema av mer alvorlig art. Han skriver om vennskap, kropp og slekt, om å være pubertal og forelsket. Som om tenåringsfasen ikke er nok i seg selv, står også hovedpersonen midt mellom to kulturer. Svenhammed beskriver livet sitt med en djevelsk penn, men åpner også opp for vemodige og viktige øyeblikk. En lettlest, men langfordøyelig bok. Anbefales!
Her kan du sjekke ut forfatterens hjemmeside.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar