Bokbloggturné # 23 Jasper Jones

Craig Silvey: Jasper Jones, 406 sider. Cappelen Damm

Høstens bokbloggturné er i gang! Vi har kommet til nr. 24, som presenterer ungdomsboka Jasper Jones. Marielle startet turneen, i dag har jeg æren, og i morgen fortsetter Julie.

En sensommerkveld i 1965 står plutselig Jasper Jones utenfor vinduet til trettenåringen Charlie Bucktin. Jasper er ett år eldre enn Charlie og de har aldri snakket med hverandre før. Han røyker, drikker, er tøff og vil at Charlie skal klatre ut av vinduet sitt og være med ham til et hemmelig sted. Charlie er forsiktig, litteraturelskende, livredd insekter, og kanskje det viktigste, han har en veldig streng mor. Likefullt er han en tenåring oppsatt på å imponere den interessante og spennende Jasper, så han blir med.

Jasper tar med Charlie til en hemmelig lysning og innvier ham i en grusom forbrytelse. En hemmelighet som angår hele byen, men som Charlie nå må holde tett om mens de forsøker å oppklare mysteriet. Charlie angrer bittert på at han ble innlemmet i denne ugjerningen, som spiser ham opp innvendig. Som om ikke Charlie har nok å tenke på, sliter han med moren sin, er avstandsforelsket i søte Eliza Wishart og bekymrer seg over urettferdigheter overfor bestevennens familie, som er av vietnamesisk opprinnelse.

Men jeg rygger ikke unna. Jeg blir med. Jeg blir med Jasper Jones. Og jeg ser det. Og alt blir annerledes. Verden går i knas og surrer og rister. Jeg skriker, men det er et dempet skrik. Jeg klarer ikke å trekke pusten. Det føles som jeg er under vann. Døv og druknende. Jasper Jones holder meg hardt for munnen med en hånd og har den andre over skulderen min mens han trekker meg vekk.

Jeg likte boka veldig godt. Den åpner med et mysterium, og holder på spenningen helt til slutten. Vi får i tillegg oppklart flere hemmeligheter av den familiære sorten, noen mer opplagte enn andre. Men det er jo en ungdomsbok, så det er kanskje ikke så rart. Tenåringssjargongen er grei, og flere alvorlige tema blir brakt på bane. De litterære referansene krydret boka, og det at både Charlie og faren er skriveglade er sånt som jeg liker å lese om.

Jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg igjen i Charlie Bucktins skikkelse (bortsett fra de mørke undertonene, får vi håpe); hvordan det er å være den stille gutten, å være utenfor. Følelsen av å være en del av noe. Å bli innlemmet av tøffingene, oppdaget av den populære jenta, føle seg sett av foreldrene. Alle disse typiske ungdomstingene, som egentlig varer livet ut, tenåring eller ei.

Jasper Jones er litt skummel, men den er også trist, morsom og romantisk. Anbefales!