Innsirkling

Carl Frode Tiller: Innsirkling, 284 sider

Først det negative

Denne boka har jeg hatt stående i hylla leenge. Planer om å lese den, ja visst, men ingen forestående. Hvorfor, når jeg har hørt så mye flott om denne boka. Beate har blant annet blogget rosende om både denne og oppfølgeren uten at jeg umiddelbart bestemte meg for å oppgradere den i lesekøen. Og nedom ser du hvorfor.

Jeg må innrømme at historien er spennende nok: David har mistet hukommelsen, og en avis oppfordrer bekjente om å skrive brev for å få ham til å huske. Barndomskameraten Jon, stefaren, Arvid og ekskjæresten Silje skriver og det er deres brev vi får lese - og dermed danne oss et bilde av hvem David er. Men ( og her må du følge nøye med) forsiden og tittelen er noe av det kjedeligste jeg har sett. Det fanget rett og slett ikke oppmerksomheten min, og det er hovedgrunnen til at boka ble stående så lenge. Det ble litt sånn. Pow! han har mistet hukommelsen, og pow! Hjelp ham finne tilbake til seg selv. Pow! Som for meg er nesten det samme som = Det ligger en bombe gjemt i Pentagon, og du har fire timer på deg til å finne den før den utsletter hele staten. Pow! Men boka er alt annet enn det. Alt!

Overtalelsen begynner

Beate (og det faktum at jeg hadde boka stående i hylla, ergo har jeg hatt en intensjon om å lese den) hadde allerede plantet ideen i hodet mitt. Intet skjedde. Så kom en e-post fra Aschehoug forlag, om jeg ville ha Innsirkling 2 i posten? Självklart! Det neste var en god venninne som begynte på boka (ja, Ingvild, det er deg). Action! Jeg bestemte meg for å flytte boka langt opp på lista, begynte på den - og ja, da var det altså gjort. Jeg er solgt! Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Utropstegn ganger tre.

Hvorfor boka er en velfortjent Brageprisvinner

Mitt førsteinntrykk av boka stemmer overhodet ikke med innholdet. Jeg vil kalle det en slags oppvekstroman, hvor de ulike brevene - og nåtidshistoriene - sirkler inn både hvem David er, men gir i tillegg et godt bilde av Arvid, Jon, Silje og de andre involverte. Det som er ekstra spennende, er hvordan de tre brevskriverne har oppfattet tingenes tilstand. Måten de nøster opp historiene og beskriver hverandre i brevene. Hva de er enige om, og hva de har misforstått, både hos David og hverandre. Nåtiden og livet deres i dag ligger som en ramme rundt hele den retrospektive metoden boka er fortalt i.

Det er intet negativt å finne

Språket er godt, fortellerstemmene er originale og hele ideen er fantastisk. Beate, nå skjønner jeg hva du mener. Jeg er overbegeistret, og vil gjerne rope ut til alle og enhver om at denne boka MÅ dere lese. La den rykke frem i kø, det tar toppen et par dager å pløye gjennom likevel. Den er så bra. Nå skal jeg telte ved postkassa og vente på Innsirkling 2.

50K

Eg vann, eg vann! Hurra, hurra, hurra!!!

Eg starta 1. november. Stoppa 28. november. 50.787 ord og framleis to dagar att til fristen. Eg har skrive ein pissedårleg roman, men greidde det. 50.000 ord og ein roma på under ein månad. Vinnarane får tilbod om å få trykt opp romanen sin i eitt eksemplar og moglegheit til å selje han på amazon.com. Vi får seks månader på oss til å finpusse før vi sender inn den endelege versjonen. Eg skal prøve å finpusse meg til eit eksemplar - kjekt å ha i hylla, men selje han? Aldri. Så bra blir han nok dessverre ikkje. Eg har ymta frampå til vener og bekjende om å få lov til å lese, men (dersom de les dette) så må eg nok trekkje tilbake tilbodet. Elles tør eg ikkje sjå dykk i augene meir.

Men ein smakebit av boka mi kan eg alltids dele (uredigert og rykande fersk):


Ann Helen Kolås Ingebrigtsen (LeseLena): Feitt, 128 sider

Ekteskapet mellom Olaug og Halvor har vore døydt i lengre tid, og når Olaug møter Tormod, den nye spinninginstruktøren i bygda, blæs det nytt liv i kvardagen hennar. Samstundes trakkar tenåringsdottera deira, Sigrid, rett inn i vaksenlivet når ho oppdagar den første kjærleiken.

Utdrag frå første sida

Det kaldt i lufta. Vérmeldingane har varsla komande sprengkulde. Månen heng lavt og det er stille i lufta. Nesten for stille. Ein kan nesten mistenke naturen for ha gitt opp. Snudd ryggen til, omslutta av eigne kjensler. Dirrande i natta står trea der, aleine og nakne. Ei slik natt er sjeldan å sjå. Utan støy, utan lydar. Heilt stille. Fredeleg.

Ein person skjular seg i buskene. Tek seg varsamt framover, kikar seg attende. Vil ikkje bli oppdaga. Ei kvinne kjem gåande langs vegen. Aleine. Ruslar, nesten påteken lett til sinns. Verkar ikkje nervøs i det heile. Ser snarare glad ut. Likegyldig til natta sitt dunkle mørkre. Ho har hendene stukke nochalant nedi kåpelomma, går bortover i ei passeleg fart. Ikkje for fort, ikkje for sakte. Tek seg tid. Kjenner vegen. Veit kva som er rundt, veit kor vegen endar. Det er hennar veg. Hennar område. Årevis med trasking fram og tilbake har gjort at ho kjenner seg trygg her. Ho set sin lit til vegen, stolar på at han førar ho fram.

Ho er ikkje aleine. Merkar nokon i buskene. Mistolkar det for eigen fantasi, men aukar likevel farta litt. For sin eigen tryggleik. Ho ønska seg fram no. Vegen sviktar ho, er mørk og utan spor. Alt rundt er med på det. Dei driv gjøn med ho. Leikar med kjenslene. Spelar eit puss med fantasien hennar. Ho kjenner seg sårbar. Kor er vegen ho kjende seg så trygg på? Ho kjenner ei hand på skuldrane. Eit slag i magen. Det er ikkje vits i å skrike. Ingen kan høyre ho likevel. Det er ingen andre ute denne natta. Alle er heime. Trygge. Uvitande. Naturen er likegyldig. Eit taust vitne utan mæle.

ps. Biletet har eg stole frå verdsveven.

Jeg klarte det, jeg klarte det, jeg klarte det, hurra! (Syngjast høgt i beste Dora the Explorer-versjon).

No kan jula begynne!


Kva er NaNoWriMo?

National Novel Writing Month. 1st-30th november. 30 days and nights of literary abandon. Mange drøymer om å skrive ein roman, og like mange finn aldri tid til å setje seg ned og skrive. NaNoWriMo er 1. -30. november kvart år og tusenvis av menneske i heile verda sit og skriv ein roman på minst 50.000 ord. Du lagar deg ein brukar og skriv for harde livet heile november månad. Når du er over 50.000 ord (det skal tilsvare rundt 175 sider, eg fekk 128 A4-sider), lastar du opp orda dine (slapp av, ordteljaren slettar orda med ein gong - ingen kan lese kva du har skrive, med mindre du legg det ut offentleg). Det er kvantitet, og ikkje kvalitet, som tel. Prosessorientert skriving på sitt beste! Bli med neste år, da vel:)

Parfymen

Patrick Süskind: Parfymen. Historien om en morder, 227 sider

Den tre timer lange bussturen til personalseminar i Loen har gjort at jeg fikk lese ferdig Parfymen. Jeg kjøpte boken for 5 kroner på loppemarked, fordi

a) Det er en bok
b) Det er billig
c) Den er så og si en klassiker (Har du ikke lest Parfymen. Whaaat?)

Nå har jeg lest den.

Året er 1738. Jean-Baptiste Grenouille blir født i morens fiskebod i Paris. Alle hans tidligere søsken har vært dødfødte, men Grenouille er et usedvanlig barn som overlever det meste. Moren hans blir dømt til døden og Grenouille blir forsøkt overlevert til flere ammer. Ingen vil beholde ham, han er for grisk og påstås å være luktfri. Til slutt forbarmer en amme uten luktesans seg over den vesle gutten, og han vokser opp under harde kår. Grenouille utsondrer riktignok ingen lukt, men til gjengjeld har han en luktesans sterkere enn noe annet. Nesen blir hans viktigste redskap og han får seg jobb som parfymemaker. Og så begynner mordene..

Jeg synes ikke romanen var så god som mange skal ha det til. Begynnelsen og slutten var bra, men midtpartiet var dominert av dødpartier. Det kan være fordi undertittelen Jakten på en morder gav meg visse forhåpninger, så jeg forventet nok noe annet. Joda, det er absurditeter og groteske skildringer, men etter alt snakket om denne boka trodde jeg den skulle være, ja, hva kan jeg si, bedre?

Plussider ved boken er miljøet handlingen er lagt til; Datidens Paris, levemåter, kulturhistorien. Süskind tar også i bruk ordspill og personskildringer verdt å merke seg.

En helt grei bok. Ok, litt mer en grei. Men nå er jeg klar for neste.

Titt, titt

Jeg er her altså.

Nå har jeg kommet over 30.000 ord, og satser på å være særs produktiv i dag. Neste uke er proppfull av seminarer og sosiale begivenheter (noe denne uken egentlig også har bestått av), så jeg begynner å føle presset. Jeg har bestemt meg for å vinne NaNoWriMo (for dere som ikke er helt inne på dette; alle som greier 50.000 vinner automatisk) - så jeg sier bare skriv, skriv.

Jeg gleder meg til å lese igjen. L-e-s-e. Gripe tak i boka hver gang jeg har et par minutter til overs, i bilen, på jobb, i reklamepausene på tv. Ikke bare når jeg skal ta fly og tog og ikke har med PC-en. Men jeg tar visst igjen det tapte i søvne: I natt drømte jeg nemlig at jeg leste Don Quijote (!). I våken tilstand har jeg derimot kommet over halvveis i Parfymen, og kan ikke huske sist jeg brukte så lang tid på en bok. Ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg prioriterer annerledes. Boka er god. 1. desember skal jeg kaste meg over juleforberedelsene, kakebakst og disse bøkene:









alle bilder tatt fra verdensveven

Med forbehold om endringer. Men nå; skriv, skriv. Heia meg:)

Finfine bloggar

Eg har fått ein kjempekoseleg award av Labben, som skriv den kjekke bokbloggen Migrating Coconuts (og som også er ho eg fekk tipset om NaNoWriMo frå). Tuusen takk!

Dette var ekstra hyggeleg no når eg er inne i ei heller håplaus periode med skrivinga. Dei første 10.000 orda gjekk så radig, men så sa det plutseleg stopp og eg begynte å hate karakterane, historia, plottet, ja eigentleg det meste med heile romanen. Eg kjem meg liksom ikkje vidare, men har bestemt meg for at eg skal fullføre og greie 50.000 ord. Så no skriv eg berre for å nå målet, pinleg klar over at det er dårlegare enn eg trudde var mogleg.

Eg saknar å lese. Eg saknar å skrive om det eg les. Men bokbloggane tek eg meg sjølvsagt tid til å lese. Og det er veldig kjekt å høyre at nokon les, og jamvel, likar bloggen min:)

Her er reglane for awarden

1. Takk den du fekk prisen av.

2. Kopier prismerket til bloggen din.

3. Fortell om 3 forfattarar du reknar blant dine favorittar, og nemn ei yndlingsbok per forfattar.

4. Send prisen vidare til 5 mottakarar som du føler fortener den.

Tuuusen takk, Labben!

Tre av mine yndlingsforfattarar er;

- Jon Fosse (Morgon og kveld, Melancholia 1 og 2)

- Olaug Nilssen (Innestengt i udyr, Få meg på, for faen!)

- Selma Lønning Aarø (Vill ni åka mera?, En rekke avbrutte forsøk)

Eg gir prisen vidare til fem finfine bloggar eg les jamnleg:

Bokdama

Julies bokbabbel

Knirk

Lesehesten fra Sørlandet

Lesestua mi

Ja vel

No ser eg at bloggerane registrerer seg på Bloggurat i hytt og pine, so da gjer eg jammen det same. Flokkdyret i meg seier Hurra! Les meir. les mykje. No.

presentert bloggen min

Heavykatten og gitaren

Ojojoj! Eg har vore så oppslukt av boka mi og reint gløymt at eg skulle starte Bokbloggturné nummer 30 i går. Huff og gru! Boka har eg heller ikkje lese, så da var det berre å finne ein ledig augneblink innimellom 90-årsfeiring av kjærastemormor og innsjå at dagens Bokprogrammet på nrk2 går tapt (som om det ikkje hadde gjort det uansett. Det er Tottenhamkamp, må vite. For ordens skuld: Det er mannen min som ser. Eg hatar fotball. H-a-t-a-r.) Jauda, eg veit at det finst nett-tv. Men det er ikkje det same.

Men altså, tilbake til boka. Det er Roald Kaldestad si Heavykatten og gitaren det er snakk om, ei illustrert barnebok. Visstnok den fjerde i rekkja, og dei to første har nettopp blitt sendt i Barnetimen for dei minste i nrk P1. Takk, google.


Roald kaldestad: Heavykatten og gitaren, 77 sider. Cappelen Damm

Boka fortel om Heavykatten, som har fått ny gitar og er umåteleg stolt. Han bestemmer seg for å delta i kåringa av Byens beste gitarist (der bla 3. premien er ein geitost). Men gitaren blir stjålen og Heavykatten, Discodansemusa og pinnsvinet Phillip må ut og leite. Mistenkt nummer ein er Reven Ruben, som har sluppe ut av fengselet for god åtferd. Grev Pungrev og Pingvinen René ser heller ikkje heilt uskuldige ut, og har medlemmane i gruppa Hybelkaninene, Alaska Daska, Eddie Vedder og Tora Angora, reint mjøl i posen? Den stjålne gitaren er ikkje det einaste mysteriet i boka: Kven er Frøken Söllrew og kvifor har Ringreven Brukthandel ei nummerert liste over alle gitarane Grev Pungrev har bygd? Greier dei å løyse gåtene i tide slik at Heavykatten kan vere med i den store kåringa? Det er duka for fart og spenning.

Heavykatten og gitaren er ei morosam bok, full av referansar til hardrock og heavymusikk. Boka har artige ordspel og snodige vesen, og seiast å vere for 6-åringar og oppover, så denne skal eg misanten prøve ut på femåringen.

I morgon (som plutseleg blei i dag)skal Synne ta over pinnen og fortelje kva ho synest om Heavykatten og venene hans. Sjekk også Cappelen Damm si Facebookside.

God bok!

Feitt

Sukk. Jeg har innsett at romanen min ikke skildrer et kjærlighetsforhold mellom to elskede, innerammet av en avslappet fransk atmosfære. Men. Det er søndag. Jeg har rundet 11000 ord. Jeg har endret tittelen til Feitt. Jeg skriver.

Thomas F`s siste nedtegnelser til almenheten

Jada jada, eg veit eg skulle la bøker vere bøker i november, og konsentrere meg fullt ut om skrivinga. Men eg er da berre eit menneske. For å produsere må ein ha innputt, og kva er vel betre enn litterær føde? Skrivinga går dessutan overraskande bra (bra som i at eg skriv altså. Innhaldet er ei heilt anna sak), og dersom alt går etter planen skal eg runde 11 000 ord innan utgangen av søndag.


Kjell Askildsen: Thomas F`s siste nedtegnelser til almenheten, 92 sider

Eg har høyrt mykje fint om denne boka, og var snar å gripe ho da eg fann ho på Fretex for eit par veker sidan. Askildsen mottok blant anna Kritikerprisen for ho i 1983, og i 2006 kåra Dagbladet ho til beste bok dei siste 25 åra .

Boka inneheld to noveller. Første novella handlar om forholdet mellom ein mann og ein politietterforskar, og tittelnovella tek for seg tek ein gammal mann som ikkje ser ut til å finne seg til rette. Sjølv synest eg det var best å ikkje vite så mykje om denne boka, difor vil eg ikkje avsløre så mykje. Det er ei roleg og fin atmosfære over novellene. Eg fekk kjensla av å vere ei fluge på veggen. Å få ta del i noko stort.

Askildsen har eit kraftfullt språk. Han tek i bruk knappe setningar, for det meste dialogar, for å kaste lys over karakterane. Novellene er gjennomsyra av ironi, og detaljar verkar å ha stor betyding. Kort fortald.

Det er ei vakker og stillferdig bok. Anbefalast!

Orkanger

Johan B. Mjønes: Orkanger, 158 sider

Denne boka fekk eg tilsendt av Aschehoug. Orkanger er Mjønes sin andre roman, og tek utgangspunkt i Orkanger. Han skriv om eit alvorleg tema, mobbing. Terje blir mobba av Børge. Dei går i same klasse gjennom barneskulen, der størsteparten av mobbinga finn utløp. Heile klassa er med på å fryse ut Terje, men Børge er den som startar det heile, leiaren. Resten er tause vitner. Det blir så gale at familia til Terje bestemmer seg for å forlate bygda.

Handlinga flyttar seg mange år fram, og vi møter Terje som vaksen. Han kjem attende til barndomsbygda etter er å ha budd borte mesteparten av livet. Han er utdanna psykolog og skal mekle mellom to partar i ei skilsmisse. Terje skal som fagperson bestemme om ein far er skikka til å ta seg av dottera si. Faren er Børge.

Boka er fortald vekselvis gjennom Børge og Terje. Mobbaren og offeret. Å få høyre begge sider av same sak gir ei sterkt inntrykk. Vi får medkjensle med begge. Børge er ein energisk gut, hormonell og manglar impulskontroll. Terje er forsiktig, kontaktsøkande, på grensa til klengete. Terje kjem frå ei ressurssterk familie, Børge er oppvaksen med ein valdeleg far som gjer livet vanskeleg for mor og son.

Børge som vaksen har skikka seg bra. Han har eit godt forhold til dottera, og elskar å ha henne hos seg. Greier Terje å sjå forbi Børge som barn, å fortrengje barndommen sin og gi ei profesjonell vurdering?

Det er heilt klart ei sterk bok. Temaet er dessverre like aktuelt i dag, men desto viktigare å få fram i lyset . Mjønes skriv godt, han skildrar mobbaren og offeret sine kjensler nært og fortruleg. Det ei trist stemning, og hemnen ligg som ei alvorleg ramme rundt forteljinga. Anbefalast!

Over til noko anna! I dag brakar NaNoWriMo, laust, og eg har framleis ikkje peiling på kva eg skal skrive. Det einaste eg har funne ut, er tittelen: Meir feitt, takk. Bøker lyt vere bøker i ein månad, og eg må konsentrere meg om å skrive. Skrive, skrive...

Vil du leggje meg til som writing buddy, finn du meg som LeseLena:)