RSS

Innsirkling


Carl Frode Tiller: Innsirkling, 284 sider

Først det negative

Denne boka har jeg hatt stående i hylla leenge. Planer om å lese den, ja visst, men ingen forestående. Hvorfor, når jeg har hørt så mye flott om denne boka. Beate har blant annet blogget rosende om både denne og oppfølgeren uten at jeg umiddelbart bestemte meg for å oppgradere den i lesekøen. Og nedom ser du hvorfor.

Jeg må innrømme at historien er spennende nok: David har mistet hukommelsen, og en avis oppfordrer bekjente om å skrive brev for å få ham til å huske. Barndomskameraten Jon, stefaren, Arvid og ekskjæresten Silje skriver og det er deres brev vi får lese - og dermed danne oss et bilde av hvem David er. Men ( og her må du følge nøye med) forsiden og tittelen er noe av det kjedeligste jeg har sett. Det fanget rett og slett ikke oppmerksomheten min, og det er hovedgrunnen til at boka ble stående så lenge. Det ble litt sånn. Pow! han har mistet hukommelsen, og pow! Hjelp ham finne tilbake til seg selv. Pow! Som for meg er nesten det samme som = Det ligger en bombe gjemt i Pentagon, og du har fire timer på deg til å finne den før den utsletter hele staten. Pow! Men boka er alt annet enn det. Alt!

Overtalelsen begynner

Beate (og det faktum at jeg hadde boka stående i hylla, ergo har jeg hatt en intensjon om å lese den) hadde allerede plantet ideen i hodet mitt. Intet skjedde. Så kom en e-post fra Aschehoug forlag, om jeg ville ha Innsirkling 2 i posten? Självklart! Det neste var en god venninne som begynte på boka (ja, Ingvild, det er deg). Action! Jeg bestemte meg for å flytte boka langt opp på lista, begynte på den - og ja, da var det altså gjort. Jeg er solgt! Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år. Utropstegn ganger tre.

Hvorfor boka er en velfortjent Brageprisvinner

Mitt førsteinntrykk av boka stemmer overhodet ikke med innholdet. Jeg vil kalle det en slags oppvekstroman, hvor de ulike brevene - og nåtidshistoriene - sirkler inn både hvem David er, men gir i tillegg et godt bilde av Arvid, Jon, Silje og de andre involverte. Det som er ekstra spennende, er hvordan de tre brevskriverne har oppfattet tingenes tilstand. Måten de nøster opp historiene og beskriver hverandre i brevene. Hva de er enige om, og hva de har misforstått, både hos David og hverandre. Nåtiden og livet deres i dag ligger som en ramme rundt hele den retrospektive metoden boka er fortalt i.

Det er intet negativt å finne

Språket er godt, fortellerstemmene er originale og hele ideen er fantastisk. Beate, nå skjønner jeg hva du mener. Jeg er overbegeistret, og vil gjerne rope ut til alle og enhver om at denne boka MÅ dere lese. La den rykke frem i kø, det tar toppen et par dager å pløye gjennom likevel. Den er bra. Nå skal jeg telte ved postkassa og vente på Innsirkling 2.

4 kommentarer:

Askeladden sa...

Jeg er ute av de som har så lyst å lese boka:)

Kasiopeiia sa...

Jeg skjønner ikke hvordan jeg ikke husker noe fra denne boken - for jeg vet jeg har lest den!

Lena sa...

Å, denne kommer til å sitte lenge;)

Julie sa...

Hehe, når jeg leste begynnelsen, og tittelen "Først det negative" tenkte jeg at nå skulle jeg endelig få lese en anmeldelse av en som ikke var begeistret over denne boka. Men den gang ei. :P Så fint at du likte den! Jeg bestilte den nemlig som et resultat av at Aschehoug gav bort den neste... Ser frem til å bli personlig kjent med denne historien!