Forenkling

Geir Gulliksen: Forenkling, 168 sider

Dette var mitt første møte med Geir Gulliksen (nei, ikke han hestefyren, som flere har spurt meg om. Hvem? Hva?), og definitivt ikke det siste. Dette gav absolutt mersmak.

Forenkling er en stillferdig bok om kjæresteparet Kristin og Kim. De lever sammen, omsluttet av egen kjærlighet og slipper nødig andre innpå. Dette endrer seg når Kristin blir gravid og de flytter inn i underetasjen hos Anna og Per, et mer etablert og voksent par. Tosomheten blir gradvis utvidet, og de to parene tilbringer stadig mer tid sammen. Kristin og Anna blir perlevenner, men Kim greier ikke helt å slå seg til ro med denne, til tider, intense samhørigheten. Samtidig sliter han med den nye tilværelsen som far.

Jeg skulle bare begynne å lese litt i boken, men ble så oppslukt av historien at "skal bare lese litt til.." varte og rakk helt til siste side. Gulliksen skriver vakkert, og har så fin ro over språket at det er en fryd å lese. Boken handler ikke om så mye på det ytre planet, men er likevel full av spenningstopper. Stemningen skaper en intens leseopplevelse, får deg til å fryse på ryggen. Og likevel er det bare snakk om menneskelige relasjoner. Samhold, nærhet og avstand. En baby. Hjelp!

Alt var nytt, alt var lett, de skulle skape et liv som ingen andre hadde levd, selv om de lignet på andre par, andre unge familier. En kveld tok noen et bilde av dem foran en hvit vegg. De to, slik det var mellom dem da. Han så til siden og hun stirret rett inn i kamera, som om den ene ikke visste om den andre.

Det er virkelig en nydelig skrevet bok. Anbefales.