En dag

David Nicholls: En dag, 445 sider

Tjue år. To mennesker. En dag. Dette er historien om Emma og Dexter. De møter hverandre 15.juli 1988. Det er natten etter eksamensfesten, de er ferdige som studenter og har hele livet fremfor seg. Et rørende og turbulent vennskap begynner.

Det er sjelden jeg leser "feel good"-bøker som er skrevet av menn, og jeg merker at jeg liker det. Ikke at det utgjør noen forskjell om det skrevet av en kvinne eller en mann, men det føles godt å få servert en kjærlighetshistorie fra en mann. Fordi jeg er mest vant til å få høre det fra kvinner. Det er en nøktern, presis, humoristisk og vakker fortelling. I begynnelsen føltes boka veldig tykk, fordi den er lang - men de kvikke replikkene, de treffende beskrivelsene og referansene til 80-, 90- og 2000-tallet er gode, og til tider hysterisk morsomme. Jeg har vært i London er del ganger og koste meg ekstra når jeg kjente igjen steder Emma og Dexter var innom.

Boka er bygget opp i kapitler, og hvert kapittel innleder med dato og årstall - noe som gir en ekstra piff. Det er ikke bare en fortelling om Emma og Dexter, men også en nostalgisk rundreise fra de siste tre tiårene. Nicholls skildrer sarkastisk og syrlig, og jeg lo flere ganger av de tørre, men svært treffende kommentarene av for eksempel at tv-programmet largin it skrives med små bokstaver fordi "det var på den tiden det var moteriktig med små bokstaver", eller at "på den restauranten er de litt fancy og putter ruccola oppå pizzaen".

Det er en lettlest bok, full av humor og underholdning - typisk ferielektyre, men jeg må innrømme at handlingen tar en vending på slutten som gjorde at jeg bestemte meg for at boken med ett ble hakket bedre. Den hopper tilbake i tid og tar oss med på utvalgte episoder, avgjørende for å knytte livslange vennskap. På slutten er det bare å finne frem kleenexen. David Nicholls, du er jo sentimental!

God bok.