Arven

Katherine Webb: Arven, 487 sider

Denne likte jeg faktisk overraskende godt! Det virker kanskje rart at jeg låner en bok jeg ikke har så høye forventninger om i første omgang, men jeg greier ikke å motstå eventyrlige bøker av dette slaget. Historiene i disse bøkene har en tendens til å bli i det meste laget, men de er absolutt underholdende. Av og til er fortellerkunst viktigere enn skrivekunst, men jeg synes ikke språket var så verst, egentlig.

Boken tar for seg søstrene Erica og Beth, som etter sin grandtantes død blir arvinger av et storslått gods i England. For å bli godsets rettmessige eiere, blir de nødt til å bo der en periode, noe Beth ikke er særlig innstilt på. De pleide å tilbringe hver sommer der i barndommen, inntil den elleve år gamle fetteren deres, Henry, forsvant sporløst. Erica var bare fem år da Henry forvant, mens Beth og nabogutten Dinny var tolv. Erica er overbevist om at de vet hva som skjedde med Henry, noe de nekter på. Dette gjør selvsagt ikke Erica mindre oppsatt på å finne ut hva som skjedde.

Erica finner i tillegg et gammelt fotografi av oldemoren, Caroline, som sitter med en liten gutt på fanget. Så vidt familien vet, hadde Caroline bare en datter. Hvem er gutten på bildet, og hvorfor ser han ut til å ha forsvunnet ut av slektshistorien? Erica bestemmer seg for for å grave i fortiden, og loftet på godset ser ut til å være en god start.

Selvsagt skjønner vi hvor mye av det bærer hen, men det er likevel noe som forblir hemmelig helt til slutten. Boken forteller om Erica og Beth, mens vi parallelt får høre Carolines historie, fra hun er bosatt i New York og til livet hun skapte seg i England. Mysteriene avdukes etterhvert som vi blar om. Leseren blir i tillegg innlemmet i Carolines skjulte historie, lenge før Erica og Beth finner ut av det, noe som hjelper på page turner-effekten.

Jeg koste meg med boka, og synes godt den tåler å sammenlignes med Kate Morton.

Anbefales!