Minette Walters

Siden dette er sommeren hvor alt skal skje, har jeg ikke bare bestemt meg for å lese fra egen bokhylle, samt bli oppdatert på klassikerfronten. Jeg har også omsider gitt etter for "presset" og kastet meg over en rekke krimromaner. Og lest ferdig. Ikke verst. Mine lesesirkelvenner har lenge anbefalt den britiske krimdronningen Minette Walters, som debuterte i 1992 og har gitt ut en lang rekke bøker - hvorav flere har blitt filmatisert. Jeg har lest tre vilkårlige av hennes bøker, Krutt,Kjerringbissel og Det mørke rommet.

Nå føler jeg at det blir litt sånn, "Åja, har hun lest krim nå. Velkommen etter". Ja, jeg er litt treig, og skjønner at de fleste sikkert har pløyd gjennom alt av Walters for lenge siden. Jeg pleier å henge litt etter, så det kan hende det kommer et lignende innlegg om jeg en dag oppdager hva som er så fascinerende med Jo Nesbø.

Alle tre bøkene åpner med at et mord har funnet sted, en rekke involverte er mistenkte og morderen forblir skjult til det siste og er selvsagt absolutt ikke den du resonnerte deg frem til (i alle fall ikke jeg). Selv om alle bøkene er relativt like når det gjelder plott og komposisjon, synes jeg ikke det er sånn at "har du lest en, har du lest alle". Det er psykologisk thriller, med lag på lag av spenningsmomenter, som sakte skrelles av og avslører nye hendelser. Jeg ble fullstendig oppslukt av fortellerteknikken hennes, med de sterke personlighetene og til tider innviklete historiene som kan gå årevis tilbake i tid. Nå er jeg ikke så dreven i denne sjangeren (dah), så kan hende dette er typisk krim (noe jeg antar det er), men jeg er likevel imponert av at hun greier å holde rede på en såpass sammensatt historie, hvor hver og en er involvert i større eller mindre grad. Sistnevne tok virkelig pusten fra meg.

Det er velskrevet, underholdende og ikke minst gøy å gjette seg frem til (og ta feil!) hvem som er morderen. Dette gav mersmak, og jeg merket meg selvsagt at det var mange flere av Walters i bibliotekhylla.

Anbefales.