Patrick Süskind:
Parfymen. Historien om en morder, 227 sider
Den tre timer lange bussturen til personalseminar i Loen har gjort at jeg fikk lese ferdig
Parfymen. Jeg kjøpte boken for 5 kroner på loppemarked, fordi
a) Det er en bok
b) Det er billig
c) Den er så og si en klassiker (Har du ikke lest
Parfymen. Whaaat?)
Nå har jeg lest den.
Året er 1738. Jean-Baptiste Grenouille blir født i morens fiskebod i Paris. Alle hans tidligere søsken har vært dødfødte, men Grenouille er et usedvanlig barn som overlever det meste. Moren hans blir dømt til døden og Grenouille blir forsøkt overlevert til flere ammer. Ingen vil beholde ham, han er for grisk og påstås å være luktfri. Til slutt forbarmer en amme uten luktesans seg over den vesle gutten, og han vokser opp under harde kår. Grenouille utsondrer riktignok ingen lukt, men til gjengjeld har han en luktesans sterkere enn noe annet. Nesen blir hans viktigste redskap og han får seg jobb som parfymemaker. Og så begynner mordene..
Jeg synes ikke romanen var så god som mange skal ha det til. Begynnelsen og slutten var bra, men midtpartiet var dominert av dødpartier. Det kan være fordi undertittelen
Jakten på en morder gav meg visse forhåpninger, så jeg forventet nok noe annet. Joda, det er absurditeter og groteske skildringer, men etter alt snakket om denne boka trodde jeg den skulle være, ja, hva kan jeg si, bedre?
Plussider ved boken er miljøet handlingen er lagt til; Datidens Paris, levemåter, kulturhistorien. Süskind tar også i bruk ordspill og personskildringer verdt å merke seg.
En helt grei bok. Ok, litt mer en grei. Men nå er jeg klar for neste.
6 kommentarer:
Jeg var heller ikke overbegeistret for denne romanen.
En forventer liksom litt mer når det blir så opphauset.
Hmm. Har vel ikke annet enn hørt rosemalte superlativer og gullbestrødde lovord om denne boken, især fra Dipsolitteraten, men også fra annet hold.
Ikke har jeg lest den ennå, og ikke vet jeg om jeg skal gjøre det heller.
Men jeg liker (kvinne)parfymene blytunge og hypnotiserende ... opiumsblå og blodrøde. Vel, vel.
Jeg likte den heller ikke spesielt godt.
Haha, jeg likte argumentasjonen for innkjøpet, særlig a) og b) -jeg har noen bøker kjøpt av de grunnene... I c) hører jeg hjemme i parantesen, og der tror jeg nok jeg blir ;)
Boka har helt klart sine kvaliteter. Miljøskildringene holder et høyt nivå, men det holder liksom ikke. Jeg er enig i vurderingen av boka - den er kjedelig. Selv om boka er under dekket av å hylle sansene, er den kun skrevet for å underholde. Dermed blir boken veldig grunn.
Legg inn en kommentar