Dråper samlet seg
tunge som kloder
silke gled, falt,
grovt sukker rispet
gjennom ru årer,
honning smeltet i solen
da du la hånden
over min bare arm. - Engelke Revold
Sånn. Akkurat sånn kan en god bok få meg til føle, tenke, dikte, håpe. Den rette boken.
Jeg er fortapt i Carl Frode Tiller, og tror han skrev Innsirkling 2 kun for sånne som meg. En som kan gå av skaftet for en god bok. Jeg drømmer meg bort i språket, forgaper meg i karakterene, kjenner på følelsene. Fryser på tungen.
3 kommentarer:
Så utrolig deilig å være fortpt i en poet, det er jeg også for tiden. Han skrev noe jeg alltid har lett etter å få lese.
Mange vil nok reagere på at jeg sammenligner Innsirkling med et kjærlighetsdikt, men jeg blir så fortapt. Den er så bra. Jeg vil ha mer heler tiden. Mye mer.
Hvem er du forresten fortapt i?
Legg inn en kommentar