En dåre fri

Beate Grimsrud: En dåre fri, 510 sider

Knirk og flere andre bloggere har planlagt å lese nominerte bøker sammen, og første bok ut er denne, i dag 22. des. Siden jeg ble ferdig med boken for to dager siden tok jeg meg friheten til å hive meg med. Denne gangen. Nå skal jeg omsider lese denne Øya alle snakker om.

Jeg låser aldri døren til leiligheten. Jeg går gjennom parker og mørke gater sent på kvelden. Jeg er ikke redd for fugleinfluensa eller kugalskap. Det angår ikke meg. Jeg tenker: All fare kommer innenfra.

Boka er en blanding av fiksjon og selvbiografi, men hvor grensene er trukket, vet jeg lite om. Jeg har forsøkt å lese minst mulig om både boka og forfatteren - for å gjøre meg opp en egen mening, både med tanke på leseropplevelse og bloggomtale. En dåre fri handler om norske Eli, som flytter til Sverige for å gå skriveskole. Hun liker seg så godt at hun blir svensk. Svorsk. Dårsk.

Eli er Eli, men hun er også Emil, Erik, Espen Askeladd og prins Eugen. Hun føler seg kjønnsløs og ønsker å skifte kjønn, men til hvilket? Hun forteller historien sin. Oppveksten, følelsene, tomrommet, terapien, den evige trangen til å skrive, skape, utforske. Hun er en kunstner og former vakre setninger av ord. Setter dem sammen, gir dem mening i kaoset. Hun går inn og ut av psykiatriske institusjoner, knuser i stedet for å si. Vil oppleve smerte, føle lidelse.

"Verdens virkelighet skapes av oss. Hver og en som vil være virkelig, må være ubunden", sier prins Eugen. Emil og Espen forstår ikke hva det betyr. Erik later som han forstår. jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å skrive det ned. Det er min frihet.

Skrivekunsten har overtaket. Hun er et fortellertalent - må skrive for å overleve. Hun skaper barnebøker, romaner, noveller, drama. Mottar priser for sin fantasi. Alle vil ha en bit av Eli. Selv vil hun ikke være. Men samtidig vil hun. Hun er ingen dåre. Hun er sammensatt, flerfoldig, hun er. Grimsrud skriver råbra. Eli ser personene, handlingene, verden, fremover, bakover. Barnslig, voksent. Enkelt, komplisert. Hun forklarer så godt at vi forstår. Vi vil henne vel.

Boka forteller om en liten jente som mister seg selv, men finner fortellingen. På vei tilbake til seg selv, finner hun oss, leserne. Hun skildrer et kaotisk indre med en fenomenal forfatterstemme. Det er en viktig roman. Sterk. Skrøpelig. Nødvendig.

En dåre fri er en god bok og fortjener absolutt å bli nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Den er noe så sjeldent som dobbeltnominert, både fra Norge og Sverige, og øker dermed vinnersjansene (noe den forøvrig sikkert ikke trenger. Boka vinner helt sikkert. Og det kommer fra meg, som e-helsker Innsirkling 2 av hele mitt hjerte.) Heia dåren!

Den eneste forskjellen på meg og en som ikke er gal, er at jeg ikke er gal.

Jeg fant, jeg fant - en bok. Et fortellertalent. Så ble jeg målbundet. Anbefales!