Marian Keyes: Vannmelonen, 443 sider
Etter å ha høyrt mykje bra om Marian Keyes-bøkene, har eg tatt det drastiske steget å låne ein famn (det er skikkeleg tjukke bøker, så ein handfull er ikkje nok) av desse bøkene. Systematisk som eg er, begynte eg med den eldste boka og arbeidde meg kronologisk framover. Neste ut blir difor De desperates café og Engler i LA. Om eg ikkje har teke heilt feil. Dei er vel uansett frittsåande, så det skulle vel ikkje spele særleg rolle om eg blinksa på rekkefølgja.
Claire har akkurat født ei dotter, og trur det er den lukkelegaste dagen i livet hennar. Heilt til ektemannen James ut av det blå fortel at han har funne ei anna, og forlet Claire og dottera på sjukehuset. Ho er knust og sit attende med eit hylande spedborn og ein kropp forma som ein vannmelon. Ho reiser heim til Irland for å sørgje i fred. Etterkvart tek ho seg i nakken og innser at livet må gå vidare. Så dukkar James opp att og får seg litt av eit sjokk.
Kva synest ein da om Marian Keyes? Eg må ærleg innrømme at eg blei litt skuffa. Eg har gugla, og sett at fleire knapt greier å leggje frå seg bøkene hennar. Visst var det ei spenstig og frisk bok, lett å drøyme seg vekk i og underhaldinga er på topp. Eg ser det. Men eg hadde ingen problem med å leggje ho frå meg. Det var ikkje så engasjerande. Eg ser ikkje på meg sjølv som ein litteratursnobb, og håpar eg ikkje er i ferd med å gå den vegen - for det finnast altfor mykje god "kiosklitteratur" der ute. Men denne boka fengja meg ikkje så sterkt som eg håpa og trudde ho skulle gjere.
Keyes har mykje eg likar; Metakommentarar, ho harselerar med romantiske søtsupperomanar, vrir klisjear på hovudet og har tvers gjennom eit herleg og sarkastisk språk. Likevel var det ikkje nok til å halde mi begeistring på topp. Eg synest boka var heilt ok, slutten litt verre og James aller verst. Men eg har ikkje tenkt å gi meg av den grunn. Eg er evig optimist og synes alle bøker fortenar ein sjanse. I alle fall nesten alle. Med mindre de meinar eg burde gi meg med Keyes? I så fall, hyl ut!
.png)
12 kommentarer:
Jeg har "engler i L.A" liggende å vente på meg ulest i bokhylla, men har ikke lest noen av bøkene hennes. Høres ut som du bare var sånn mellomfornøyd, så jeg regner med at jeg ikke blir så overbegeistra jeg heller :)
Jeg har også lurt på om jeg burde prøve siden så mange andre er så begeistret, men har aldri kommet så langt. Tror forresten jeg skummet gjennom litt av Engler i LA som Beatelill nevner over her, og det fristet ikke så voldsomt til merlesning, selv om jeg gjerne leser god underholdningslitteratur. Jeg synes bare den er litt vanskelig å finne.
Jeg liker Keyes.
Det er litt ujevnt og noen ganger altfor langt og påtatt, men når hun glimter til er det både morsomt og innsiktsfullt.
Tror jeg har lest de fleste, men ikke De Desperates Cafe som du nevner. Liker Walsh søstrene og den siste jeg leste, Alle gode ting er 3 (tror det var den) var også fin.
- oppskrifta er ofte den samme, så man vet jo hva man går til :-)
Jeg elsket de første bøkene hennes, men synes de har tapt seg etter hvert. Hvorvidt det er bøkene som har blitt dårligere eller jeg som leser som har endret smak, er jo et annet spørsmål... De desperates cafe/Last chance saloon er min favoritt -og jeg foretrekker dem helt klart på engelsk.
Har lest flere av bøkene hennes - bl.a denne. Er ikke egentlig fan har jeg funnet ut.
jeg ser at du har kjøpt Balansekunst av rohinton Mistry og Barnepiken av Kathryn Stockett.... Ikke for å gi deg for store forventninger (for det er jo ikke bra!) - men jeg likte begge VELDIG godt!!!
Ingri L. Mausner
Jeg har også lest Vannmelonen og syns den var grei nok underholdning der og da. Etterpå begynte jeg på en til av Keyes, men det ble for likt og da la jeg boka bort. Jeg syns du skal finne deg andre bøker, det er så uendelig mange virkelig gode bøker der ute.....
Hm hm.. Ja, nå begynner jeg virkelig å lure på om jeg skal gidde å lese flere. Jeg forventet egentlig flere positive kommentarer om henne, så nå ble jeg usikker. Får se en dag jeg kjeder meg;)
Jeg har lest mange av bøkene til Marian Keyes og synes de fleste av dem er fine. Mine favoritter er "Er du der ute?", "For god til å være sann" og "Rachels ferie". "Vannmelonen" synes jeg ikke så mye om :-)
Eg har lest ei bok av henne, "For god til å være sann". Merka jo at det var litt klisjèar og slik, og muligens minna den ein del om Bridget Jones, men viss du likte den, likar du kanskje denne boka òg. Men er einig med deg, var ganske lett å leggja frå seg denne Keyes-boka òg... Driv å orienterer meg litt i bloggverda, dette var ein fin blogg for meg som er lesehest :) Sjekk gjerne ut prosjektet mitt: ein blogg der eg skriv eit dikt for dagen. (Men eg trur ikkje eg kallar meg poet riktig endå..)
http://diktfordagen.blogspot.com
Siden jeg er med på 100 bøker i 2011, kan jeg like godt lese resten av henne. Om ikke annet går de raskt unna;)
Sant nok! Kjekt du likte tekstane mine:)
Legg inn en kommentar